På bestilling fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag har Menon Economics vurdert fagligheten i Meld.St.11 og regnet ut kostnaden av å jamstille jordbruket, basert på innstillinga fra næringskomiteen.
Rapporten kan leses i sin helhet nederst i saken. Her fra innledninga:
"Meld.St. 11 (2023-2024) introduserer en plan for å jevne ut inntektsforskjellen mellom jordbrukssektoren og resten av samfunnet. Det legges opp til et inntektsmål der gjennomsnittsinntekten i landbruket skal tilsvare det samfunnsmessige gjennomsnittet, med utelukkelse av de 10 prosent laveste og 10 prosent høyeste inntektene.
Det introduseres en ny modell for beregning av jordbruksinntekten i dag, kalt "modifisert totalkalkyle", som innebærer endringer i føringen av kostnader og vederlag. Dette inkluderer blant annet kostnadsføring av leie av jord/kvoter, innleie av arbeidskraft og nominelle avskrivninger, og man går bort fra prisjustering av gjeldsrenter. Videre legges det til rette for justering (normering) av inntekten for å reflektere en mer relevant sammenligningsinntekt for aktive heltidsbønder. Dette legger grunnlaget for beregning av en «sammenlikningsinntekt» som frem mot 2027 skal nærme seg målinntekten."
Tre stridsområder
I beregningsnotatet anslår Menon Economics hvor stor inntektsøkninga ville blitt i jordbruket dersom man fikk full opptrapping i 2023, og det vurderes hvordan ulike valg av tallgrunnlag slår ut i gjennomsnittsinntekt i 2023.
Notatforfatterne peker på tre sentrale stridsområder som påvirker hvor stor inntektsøkninga må bli: hvordan staten skal regne inn kapitalkostnader i næringen, normering av gjennomsnittsinntekten, og antall timer i et årsverk i jordbruket.
Dersom bondeorganisasjonene krav om at staten skal legge til grunn samme måte å regne på krav til egenkapitalavkastning som i resten av næringslivet hadde blitt hørt, hadde dette krevd en opptrapping av gjennomsnittsinntekten med 315.000 kroner. Med den foreslåtte modellen i stortingsmeldinga, vil man ende opp med en opptrapping på mellom 148.000 og 182.000 kroner.
I innstillinga fra næringskomiteen justeres bondeinntekta opp med 20 prosent. Om regjeringa skulle velge å ikke normere, vil man trenge ei inntekstopptrapping på 218 000 kroner.
Regjeringa har lagt til grunn at et årsverk i jordbruket er på 1845 timer, mens et årsverk i resten av arbeidslivet er på 1700 timer. Bondeorganisasjonene krever at man fjerner de "ekstra" 145 timene. Skulle man gått ut fra at et årsverk i jordbruket også er 1700 timer, vil opptrappinga bli på 270.000 kroner.
Notatforfatterne konkluderer: "Samlet sett, trekker disse vurderingene i retning av at opptrappingen av jordbrukets gjennomsnittsinntekt (målt i 2023) bør ligge på om lag 200.000 kroner for å nå regjeringens inntektsmål."