Metanhemmere kan skape bærekraftdilemmaer

Av Vilde Haarsaker 

Dette er en forkortet versjon av en enda mer omfattende «spørsmål og svar»-artikkel med Selmer-Olsen og Volden. 

For å redusere metanutslipp er land som New Zealand, USA og Irland i gang med å ta i bruk metanhemmeren 3-nitroksypropanol (3-NOP) som tilsetningsstoff i fôret til drøvtyggere. Stoffet er nylig godkjent til melkekyr av EFSA (Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet) og Mattilsynet. I Norge har både TINE og Q-meieriene lansert melk produsert på en håndfull gårder som tilsetter 3-NOP i fôret. 

Å bygge kunnskap om metanhemmere og drive uttesting under norske forhold er hovedgrunnen til at TINE har tatt initiativ til det fireårige forskningsprosjektet MetanHUB. Prosjektet har fått innvilget 40 millioner kroner over fire år fra jordbruksavtalen og er nå i oppstartsfasen. Prosjektet har satt som mål at alle norske drøvtyggere skal få metanhemmere i fôret innen 2027, og enda tidligere for melkekyr. 

Hvorfor satses det så tungt på metanhemmere i norsk jordbruk? 

- Faglagene har inngått en intensjonsavtale med regjeringen om å redusere klimagassutslippene fra jordbruket. Ifølge Landbrukets klimaplan skal halvparten av kuttene oppnås gjennom fôring og avl, istedenfor å redusere antall drøvtyggere. Vi er også bekymret for at det skal innføres avgift på biologiske utslipp, og vi ser at våre konkurrenter i Europa er i full gang med å innføre metanhemmere. Derfor må vi så raskt som mulig komme i gang med bruk av metanhemmere i Norge, sier Eirik Selmer-Olsen og Harald Volden. 

Større effekt i utlandet 

De forteller at utenlandske forsøk med 3-NOP viser utslippsreduksjoner på mellom 25 og 50 prosent. Laboratorie- og korttidsforsøk i felt i Norge har så langt har gitt 15 prosent reduksjon for melkekyr. På verdensbasis er totalt 60 forsøk med 3-NOP avsluttet eller i prosess. 

- TINE har nå satt i gang et langtidsforsøk med melkekyr på Kjos gård på Jessheim. Nortura har etter mal fra vårt forsøk startet opp et langtidsforsøk med okser på Mære landbruksskole. Flere langtidsforsøk vil bli startet opp i 2024. Vi må teste dette grundig under norske forhold fordi avlsmateriale, fôr, fôringsstrategi, tildelingsmetode og driftsopplegg har mye å si for effektiviteten til metanhemmerne. I flere av landene der 3-NOP er testet ut er det vanlig med maissurfôr, og det gir større effekt ved bruk av metanhemmere, forklarer TINE-forskerne. 

Hvordan skal konkurransekraften til norsk og melk og kjøtt ivaretas når forsøk i utlandet viser høyere utslippsreduksjoner? I tillegg kan utslippene fra importerte matvarer i utgangspunktet være lavere grunnet lengre vekstsesong, høyere avlingsnivå og mer intensiv drift. Transport utgjør lite i matens totale klimaregnestykke, og det er i tillegg kortere vei fra Europa enn Nord-Norge til Oslo. 

- Vi må bli enda bedre til å få frem at bærekraftig matproduksjon ikke bare er synonymt med reduserte klimagassutslipp. Det er helt avgjørende at bruk av metanhemmere og andre tiltak for utslippskutt ikke går utover god bruk av norske arealressurser. Samtidig er det viktig å understreke at MetanHUB skal jobbe faglig og ikke politisk. Vi kan bidra til å synliggjøre målkonflikter, men til slutt blir det en politisk avveining av hva man vil vekte mest, sier Selmer-Olsen og Volden. 

10 øre per liter 

TINE har anslått en kostnad ved bruk av 3-NOP på 10 øre per liter melk. 

Hvem skal betale for dette? Arla har innført en klimabetaling som omfordeler 500 millioner euro årlig fra produsenter med dårlig klimaresultat til de med best klimaresultat. Svenske Arla-bønder frykter at det vil favorisere store danske og nederlandske produsenter og gå på bekostning av mer ekstensiv drift på stedegne ressurser. Kan det samme skje i Norge? 

- Det blir igjen et politisk spørsmål. Vi vil synliggjøre kostnader og utslippsreduksjoner, og vi kan foreslå løsninger, men selve finansieringen blir et politisk spørsmål. Vi regner med at finansiering blir et sentralt tema i den partssammensatte arbeidsgruppa som ble satt ned etter jordbruksoppgjøret for å se på hvordan metanutslipp kan knyttes til husdyrtilskuddet, sier Selmer-Olsen og Volden. 

Er det noen som vil tjene gode penger på å selge metanhemmere? 

- Det er klart at det er en ekstremt kommersiell side ved dette. Selskapet DSM som står bak 3-NOP har så langt ikke tjent penger på det. I Norge heter leverandøren G. O. Johnsen. 

Utfordringer på beite 

Selmer-Olsen og Volden forteller at jo høyere kraftfôrandel i fôrrasjonen, jo større utslippsreduksjon får man av metanhemmere. 

- I utgangspunktet er det slik at kraftfôr gir lavere klimagassutslipp enn grovfôr, og med metanhemmere får du i tillegg en forsterkende effekt. Det skyldes at kraftfôret har et høyere stivelsesinnhold som bidrar til en annen mikrobepopulasjon i vomma, sier TINE-forskerne. 

Hvordan vil bruk av metanhemmere foregå i praksis? 

-3-NOP brytes ned i vomma i løpet av to-tre timer og må derfor tilføres jevnlig gjennom fôring. Det skaper en utfordring for dyr som er på beite. Her ser man på bruk av bolus, en kapsel som fylles med 3-NOP og legges i vomma, men det er nok en stund til det kommer et godkjent kommersielt produkt. I prosjektet vil vi også undersøke om stoffer i beiteplanter kan bidra til reduserte utslipp på utmarksbeite, men av det vi så langt har sett av forskning vil ikke disse utslippsreduksjonene være i nærheten av det man får til med metanhemmere, sier Selmer-Olsen og Volden. 

Vet lite om forbrukeren 

I tillegg til betydningen av beiteplanter, kommer prosjektet også til å se på hvilken betydning grovfôrkvalitet, ulike driftsopplegg og genetisk variasjon har for metanutslipp. Vaksiner er muligens også et tiltak for å redusere metanutslipp. 

- I TINE har vi jobbet med metanhemmere og andre tiltak for reduserte metanutslipp i flere år, i samarbeid med avlsorganisasjonene, NMBU og NIBIO. Med MetanHUB vil vi videreføre dette arbeidet og sikre enda bedre koordinering av forskningen som blir gjort i Norge og sørge for transparent kunnskapsdeling mellom aktørene i norsk jordbruk, sier Volden og Selmer-Olsen. 

En del forbrukere som er opptatt av klima vil trolig uansett velge plantedrikker, og samtidig har mange blitt opptatt av tilsetningsstoffer i mat. Hvordan tror dere klimamelka vil mottas hos forbrukeren? 

- Forbrukernes preferanser trenger vi mer kunnskap om. Det kan bli aktuelt å se nærmere på det i prosjektet.