- Det trengs for å sikre og øke norsk matproduksjon på norske ressurser. Et aktivt jordbruk er avgjørende for å beholde og utvikle bygdene våre. God landbrukspolitikk er god distriktspolitikk. I dag utgjør jordbruket ca. 40 000 årsverk og næringsmiddelindustrien ca. 40 000 årsverk. I tillegg skapes ca. 40 000 årsverk i andre næringer som direkte konsekvens av aktiviteten i jordbruket og næringsmiddelindustrien, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.
- Det er 120 000 arbeidsplasser som vi trenger inn i det grønne skiftet. Da må inntekt og sosiale ordninger for både bonden og ansatte i jordbruket styrkes, sier Jørn Eggum i Fellesforbundet.
Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, understreker at det haster å endre retningen i jordbrukspolitikken for å opprettholde og styrke jordbrukets bidrag til fellesgoder som sterke lokalsamfunn, arbeidsplasser, matvare- og kriseberedskap og kulturlandskap vi alle er så glad i. Da må inntekta opp for alle, enten en er deltid eller heltidsbonde.
- Nå legges to gårdsbruk ned hver dag. 14 % av den dyrka jorda er ute av drift og under halvparten av utmarksbeitet brukes. Importen av korn og kraftfôrråvare legger årlig beslag på et areal i utlandet som tilsvarer en fjerdedel av vår egen matjord i Norge. Klimaet er i sterk endring og gjør matproduksjon og matforsyning i hele verden enda mer sårbar, sier Hoff.
Seks av de ni største partiene har før årets Stortingsvalg satt seg mål om økt sjølforsyning og at inntekta i jordbruket skal opp på nivå med sammenlignbare grupper.
- Det må danne rammene for en forpliktende opptrappingsplan i en ny regjeringsplattform. Sist gang det ble laget en opptrappingsplan for jordbruket var i 1976. Også den gang var det målene om økt sjølforsyning og inntektsjamstilling som dannet rammene, sier Kjersti Hoff.
- Bonden, om hun jobber heltid eller deltid på garden, er svært viktig for beredskap og aktive bygder. De er der om kriser oppstår, som for eksempel med lokalkunnskap og møkkvogner under brannen i Lærdal, sier Mette Nord i Fagforbundet.
- Selvforsyningsgraden i Norge er i dag for lav. Vi trenger et reelt jordbruksløft for å bedre vår felles beredskap og sikkerhet til alle oss som innbyggere. I dette inngår økt bruk av utmark og setring. Dette bør og kan vi gjøre noe med. Det brukes kun 40 millioner årlig på seterdrift. Det tilsvarer om lag 40 meter motorvei. Vi vil prioritere denne viktige delen av norsk matkultur høyere. Ikke bare er dette positivt for sjølforsyninga, men også for biologisk mangfold, for vår matkultur, for kulturlandskapet og for reiselivet. Sammen med NBS ønsker vi å styrke setringa fordi fellesskapet får så mye igjen for disse investeringene, sier Nils Kristen Sandtrøen, landbrukspolitisk talsperson for AP.
Nord, Eggum, Hoff og Sandtrøen enes om at god landbrukspolitikk er god politikk for å bygge landet vårt. De mener en reell opptrappingsplan for jordbruket må bli et felles rødgrønt løft.
En ny regjering må i sin regjeringsplattform komme til enighet om en reell opptrappingsplan:
- Bønder og ansatte i jordbruket må ha inntektsmuligheter som i samfunnet for øvrig
- Sosiale ordninger for bonden og ansatte i jordbruket må styrkes
- Sjølforsyningsgraden av mat gjennom bruk av egne ressurser i hele landet på en klima- og miljøriktig måte må økes vesentlig
- Distriktspolitikk, bosetting og arbeidsplasser må igjen inn som et av hovedmålene i landbrukspolitikken
- Nedgangen i antall aktive gårdsbruk og setre må stoppes. Vi trenger flere bønder for å utføre samfunnsoppdraget i dag og i framtida
Jørn Eggum, leder av Fellesforbundet
Mette Nord, leder av Fagforbundet
Kjersti Hoff, leder av Norsk Bonde- og Småbrukarlag
Nils Kristen Sandtrøen, landbrukspolitisk talsperson i AP