NBS har lansert sitt primærkrav

For første gang ble jordbruksforhandlingene basert på et nytt tallgrunnlag. Tallgrunnlaget er definert i Meld. St. 11 (2023-2024) med vedtak fra Stortingsbehandlingen, og innebærer en svak avsetning til bokført kapital, normering på 20 prosent og en reduksjon i timetall per årsverk fra dagens nivå.  

Med nytt tallgrunnlag er også gapet mellom jordbruket og sammenligningsgruppa definert. Nå går derfor den store diskusjonen går på hvor raskt gapet skal tettes, og hvordan kaka skal fordeles.  

NBS legger årlig frem sitt primærkrav til forhandlingene etter disse er sluttført. Leder Tor Jacob Solberg understreker at det er utfordringer ved tallgrunnlaget som ligger som premiss for forhandlingene: 

- Vi må forholde oss til det som er vedtatt. Tallgrunnlaget er omforent, sier han, og legger til:

- Men det betyr ikke at det er disse rammene vi mener er nødvendig for framtidstro i næringa.

- Vi har ofra noen bønder ved å inngå denne avtalen. Rammene er ikke gode nok. Det er fortsatt manglende avkastning på kapitalen og normeringa vil føre til at gapet i realiteten øker mellom bønder og sammenligningsgruppa etter 2027. 

Klikk her for å laste ned primærkravet.

Forhandlet tross uenighet 

Til tross for at NBS er faglig uenig i tallgrunnlaget, deltok organisasjonen i årets forhandlinger. Solberg forklarer at det har gitt organisasjonen viktig innsikt i hvordan de nye rammene i jordbrukspolitikken virker inn på forhandlingene. Han understreker at aksept for tallgrunnlaget i denne omgang, ikke betyr at organisasjonen på sikt er enig i at dette bør være de økonomiske rammene for jordbrukspolitikken og –forhandlingene.  

- Vi er faglig uenige i tallgrunnlaget, men jordbruksforhandlinger er politikk. Nå er det politisk avgjort at dette skal være grunnlagsmaterialet vi må forholde oss til. I jordbruksforhandlingene har vi derfor gjort nettopp dette.  

- Men det betyr ikke at kampen er over. Nå vil vi jobbe videre for å sikre et faglig korrekt tallgrunnlag i framtidige forhandlinger.  

Utover den økonomiske rammen, har partene også behandlet flere sentrale saker i årets forhandlinger. Generalsekretær Anton Langeland forklarer at noen sentrale prinsipper i årets forhandlinger var viktig for organisasjonen å kjempe for:    

- Det var viktig for organisasjonen å delta i forhandlingene i år, etter staten valgte å forhandle videre med Norges Bondelag i fjor. Med de rammene som ble lagt og prioriteringene på fordeling som ble gjort, var det nok til å inngå avtale, sier han og legger til: 

- Jordbruket er i krise. Samtidig står vi politisk overfor en rekke større endringer, både gjennom føringer i internasjonale handelsavtaler og gjennom Stortingsmelding 11. Det var derfor avgjørende å delta i diskusjoner om blant annet produksjonsregulering, prisnedskriving, ny prismodell for melk og teigbasert tilskudd. Sistnevnte vil gi oss mer riktig fordeling av midler til areal, og har vært en kampsak for organisasjonen i mange år. Med Stortingsmelding 11 var muligheten til å få noe gjennomslag på dette området i år. Produksjonsregulering er avgjørende for å kunne jobbe videre med jamstilling, også internt i næringa.    

Klikk her for å lese mer om årets jordbruksforhandlinger.

La opp til større tetting av gapet enn endelig avtale

Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin primærramme har fått mye oppmerksomhet i etterkant av offentliggjøringen 23. mai. Ramma på 2,6 mill. kroner var mindre enn statens tilbud. Langeland påpeker likevel at kravet var større: 

- I NBS sitt primærkrav la vi opp til en tetting av inntektsgapet på om lag 20.000 kroner mer enn staten, og 7000 kroner mer enn det den endelige avtalen landet på. Dette er til tross for at ramma til NBS var på nivå med ramma i statens tilbud.  

Den største forskjellen mellom NBS sin primærramme, og statens tilbud og jordbrukets krav, var kostnadene. Faglagene utarbeider selv prognoser for kostnadsveksten kommende år, og NBS la opp til en svakere kostnadsvekst.  

- Vi har etterstrebet å gi et ærlig bilde på hva kostnadene vil være, uten å spekulere i økte kostnader for å øke ramma. Dette gjorde vi blant annet for å unngå en nedside i kommende oppgjør, forklarer Langeland.  

- Vi er opptatt av faglighet og ærlighet i tallene våre, legger han til. 

I sin kostnadsramme forutsatte NBS en oppgang på 2,7 prosent og ingen volumendring. Forskjellen var særlig stor på beregnede gjødsel- og kraftfôrkostnader. I tillegg reduserer økte markedsinntekter den totale rammen. I NBS sitt primærkrav tilsvarer dette 560 mill. kroner mot 273 mill. kroner i jordbrukets krav og 360 mill. kroner i statens tilbud og fremforhandlet avtale. 

- Det er et viktig prinsipp for NBS at jordbruket, og særlig større gårdsbruk, skal hente mer av inntektene sine gjennom økte markedsinntekter, sier Tor Jacob Solberg. 

Tross et nøkternt utgangspunkt for årets forhandlinger, understreker Solberg at kampen for ærlige tall og bedre vilkår for bonden ikke er over. Til bekymrede medlemmer har han følgende å si: 

- Vi skal aldri gi oss. Bonden skal jamstilles – med reelle kroner på konto.  

Klikk her for å se opptak av seminaret.

Tabellen viser en sammenligning av nøkkeltall i primærkravet, jordbrukets krav, statens tilbud og fremforhandlet avtale. NBS la i sitt primærkrav opp til en svakere kostnadsvekst, som hadde et betydelig utslag på ramma, tross en større tetting av inntektsgapet enn både statens tilbud og fremforhandlet avtale.