Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i flere omganger påpekt at klimakalkulatoren ikke tar hensyn til at det som er klimavennlig ikke alltid er bærekraftig eller premierer bruk av norske ressurser.
Vi er også opptatt av at bonden må oppleve kalkulatoren som nyttig. Hva er formålet med klimakalkulatoren, hva skal den løse?
Kalkulatoren har siden starten blitt presentert som et forbedringsverktøy for bonden. Bonden skulle konkurrere med seg selv på klima, og ikke med andre.
Når det gjelder dokumentasjon av oppfyllelse av klimaavtalen mellom staten og jordbruket er det satt ned en egen regnskapsgruppe som jobber med dette. Klimakalkulatoren har en annen metodikk og er ikke tenkt brukt inn i dette arbeidet.
I to omganger har en arbeidsgruppe utredet innføring av klimakalkulatoren som bransjestandard i KSL. Saken har blitt behandlet på landbrukets årlige klimamøte i mars 2021 og 2022, som samler store deler av det organiserte jordbruket. I 2022 samlet møtet seg om at "Det årlige klimamøtet ber om at styret i Landbrukets klimaselskap jobber videre slik at vi kan samles om at klimakalkulatoren tas i bruk som bransjestandard. Det legges til grunn at kalkulatorene er ferdigutviklet for alle planlagte produksjoner, omfatter de mest sentrale datakildene, er tilstrekkelig brukertestet og at klimarådgivning er godt etablert."
Begge ganger har NBS gått i mot at klimakalkulatoren skal innføres som bransjestandard.
Det som nå har blitt tydeligere er at en viktig hensikt med kalkulatoren er å samle inn data, og at en del aktører i norsk landbruk ønsker å bruke til klimamerking av egne produkter. Det er ikke nødvendigvis noe konkurransefortrinn for samvirkene, og heller ikke for norsk mat sammenlignet med import. I et klimaregnestykke vil det se bedre ut å produsere melk på kornjord i Østfold enn på utmarksbeite i Valdres. I rapporten fra arbeidsgruppa er dette beskrevet med følgende eksempler:
«Bruk av norske areal- og utmarksressurser, en restriktiv holdning til bruk av GMO og lite bruk av antibiotika er blant faktorer som gjør norsk landbruk mer bærekraftig samlet sett, men mindre klimaeffektivt isolert sett».
«Siden transport utgjør lite i matens klimaregnestykke og det er bedre vekstvilkår og høyere avlinger i de fleste landene Norge importerer mat fra, kan norske matvarer og fôr få et høyere klimaavtrykk enn import».
Derfor la NBS og NB inn en felles særmerknad i arbeidsgrupperapporten om at data fra kalkulatoren bare må aggregeres per produksjon, det vil si egg, korn, melk og så videre. Vi ønsker ikke at dataene skal brukes til merking av matvarer og sammenligning av produkter.
I tillegg har klimakalkulatoren nå også blitt lagt fram som en konkret løsning på bankenes behov for å dokumentere «grønne lån». Foreløpig heter det at en til bankene bare vil gi opplysninger om hvorvidt bonden har tatt i bruk klimakalkulatoren eller ikke. Men hva skjer når presset fra banker og industri blir enda sterkere? Klarer jordbruket å stå imot og fortsatt si at andre aktører kun skal få vite hvorvidt bonden har tatt klimakalkulatoren eller ikke? Når en først har laget et verktøy og samlet inn data, er det veldig nærliggende at innholdet blir etterspurt og brukt.
NBS mener at klimaarbeidet i jordbruket må fokusere på rådgiving og tilskuddsordninger på gårdsnivå, og beregninger på nasjonalt nivå. Jordbruket skal sørge for handling, regnskapsgruppa for klimaavtalen skal sørge for regning. Gode klimatiltak handler om god agronomi, fôringsstrategier, dyrehelse, avlsarbeid og reduserte fossile utslipp. Samtidig må vi akseptere et visst nivå av biologiske klimagassutslipp dersom vi skal ha matproduksjon her i landet.
Norsk jordbruk kommer aldri til å vinne på klimagassutslipp alene. NBS er også i tvil om det vil hjelpe å få flere bærekraftparametere i klimakalkulatoren. Styrken ved det norske landbruket og landbrukspolitikken er at den er basert på en rekke verdier som er vanskelige å tallfeste: Matsikkerhet, beredskap, solidaritet med andre land, bosetting og arbeidsplasser, kulturlandskap og biologisk mangfold, levende bygder og gode liv. Disse verdiene ivaretas best gjennom aktiv politikk, tilskuddsordninger over jordbruksavtalen, regelverk, god rådgiving og gode produsentmiljøer. Ikke gjennom at forbrukeren skal velge et produkt med et tall på i butikken.