Arbeidsgruppens rapport blir dermed lagt frem uten Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Øvrige medlemmer i melkekvoteutvalget er Norges Bondelag, staten, Tine og Q-meieriene. Det var avtalepartene som i jordbruksoppgjøret 2022 besluttet å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skulle gjennomgå kvoteordningen for melk.
Elin Bergerud har representert NBS i gruppa. Hun mener avstanden er for stor mellom rapporten og NBS sine visjoner for jordbruket og virkelighetsforståelse av situasjonen i næringa.
- Jeg vil ikke kommentere innholdet i rapporten før den offentliggjøres utover at dokumentet i sin helhet avviker for sterkt fra vår tilnærming til temaet til at vi kan stille oss bak. En mer detaljert begrunnelse for vårt valg vil fremkomme i rapporten, sier Bergerud. Rapporten er forventet klar i midten av mars. Den vil publiseres på NBS sine hjemmesider her.
Det har vært flere reaksjoner på NBS sitt valg om å trekke seg fra melkekvoteutvalget. De fleste tilbakemeldingene har vært positive, men det har også dukket opp kritiske spørsmål.
Ville det ikke være mer naturlig med en særmerknad?
- Særmerknader er vanligste praksis når det oppstår uenighet i en slik situasjon. I dette tilfellet var det teksten i sin helhet som avvek fra vårt syn. Det kunne potensielt blitt et lappeteppe med særmerknader. Rapporten verken konkluderer eller kommer med en anbefaling – den gjør kun vurderinger fortløpende i teksten. Et slikt oppsett var nok mest fornuftig i denne situasjonen, men gjør det samtidig krevende å målrette en særmerknad, sier Bergerud.
Hva tenker du bør gjøres fremover?
- Det haster med å få på plass endringer i kvotesystemet. Det har næringa tydelig signalisert på bakgrunn av at det flyttes store pengesummer fra den aktive til den passive melkebonden. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har siden tidenes morgen vært imot privat omsetning av melkekvoter. Og ikke uten grunn; privat omsetning av melkekvoter er det største strukturrasjonaliseringsgrepet som er gjort i norsk melkeproduksjon. Hvis vi faktisk mener at vi ikke kan bli færre melkebønder kommer vi ikke utenom å endre dette. Men, det forutsetter at økonomien bedres dramatisk. Lønnsomheten i produksjonen må opp slik at det forsvarer seg å fornye driftsapparatet uten produksjonsutvidelse, forklarer Bergerud.
Men hva med kvotetaket?
- Kvotetak oppfattes av mange som kun symbolsak, men er mer enn det. Kvotetak går hånd i hånd med melkepris. Melkeprisen skal speile produksjonskostnadene til produsent. I Norge har vi en sterk policy med lik pris til produsent, uavhengig av størrelse og lokalisering. Med et kvotetak på 900 000 liter, og gjennomsnittsbonden på 200 000 liter oppstår det et for stort strekk i laget. For hvilken av disse to produsentene skal melkeprisen speile produksjonskostnadene til? Legitimiteten til PU-ordningen tåler derfor ikke et for høyt kvotetak hvis vi ønsker at 200 000 liters-bruket skal være med videre. Altså, kvotetaket må ned, avslutter Bergerud.