Av Vilde Haarsaker
Forsidebilde: Kathrine Kinn
Denne artikkelen stod først på trykk i avisa Bonde og Småbruker. Vil du bli abonnent? Klikk her for å lese mer.
I forrige utgave av Bonde og Småbruker skrev vi om at NBS i flere omganger har løftet behovet for et mer presist arealtilskudd, basert på kartdata. I dag er landet delt inn i åtte soner for arealtilskudd. Det betyr at arealer med vidt ulike driftsforhold får det samme tilskuddet per dekar, så lenge de ligger innenfor samme tilskuddssone.
- Med dagens system har vi ikke en ordentlig oversikt over hvilke vekster som dyrkes hvor. Areal- og kulturlandskapstilskuddet søkes for driftsenheten samlet og er ikke fordelt på teiger eller skifter. Hvis tilskuddssystemet i framtida i større grad skal differensieres mener jeg at det er viktig at vi får inn i kart hva som produseres på de ulike jordbruksarealene, sier Linda Aune-Lundberg.
- Dette vil også være nyttige data for forskningen, legger hun til. Aune-Lundberg er forsker ved NIBIO sin divisjon for kart og statistikk og har kontorsted i Tromsø.
Bratthet og teigstørrelse
En arbeidsgruppe vurderte i 2018 at det er teknisk mulig å innføre et driftsvansketilskudd knyttet til bratthet og teigstørrelse, men at det gjenstår mye utviklingsarbeid. Er du enig i at dette er to gode parametere å begynne med?
- Ja, det kan være et fint sted å begynne. Vi bør også se på om vi kan inkludere arrondering. Klima er en annen faktor som i stor grad påvirker det norske jordbruket. Vi får bedre og bedre klimadata, så det mener jeg er en parameter vi må se nærmere på. Da knyttet opp mot klimatisk vekstpotensial gjennom agroklimatiske kart, sier Aune-Lundberg.
Hun mener det trolig vil være enklere å innføre et tilskudd på teignivå enn på skiftenivå.
- Et skifte kan endre seg fra år til år og vi vil være avhengig av at bonden selv tegner inn grensene på det digitale kartet. Teigene er jo allerede markert i Gårdskart. Men også her kan det være noen utfordringer – for eksempel om du har delt teigen i to skifter og dyrker korn på det ene og gras på det andre.
Videreutvikling av Gårdskart
Hun ser for seg at Gårdskart-løsningen til NIBIO kan fungere som utgangspunkt for videreutvikling til dette formålet og kobles til søknad om produksjonstilskudd.
- I Gårdskart har du oversikt over din landbrukseiendom og dine teiger. Jeg tror det er viktig å lage et system som har en så lav brukerterskel som mulig, der du for eksempel enkelt kan klikke på hver teig. Kanskje også at informasjon om enkelte vekster, som gras og korn, kan være ferdigutfylt for teigen. Litt slik som selvangivelsen, hvor man bare endrer hvis noe er feil. NIBIO har satellittbildebaserte kart som viser gras og korn, som kunne vært brukt i et slikt system, sier Aune-Lundberg.
Søknad om produksjonstilskudd er i dag ikke kartbasert, og bonden oppgir antall dekar og antall dyr i et skjema. Ved søknad om regionale miljøtilskudd må derimot bonden inn og tegne på kartet.
- Det tror jeg kan være en barriere for noen. Det er et voldsomt spenn i tekniske ferdigheter i jordbruket – fra dem som driver med presisjonsjordbruk og har utrolig detaljerte skiftekart for sine arealer, til dem som nesten ikke har digitale data om eiendommen sin. Uansett vil det være viktig å lage et teknisk system som kan utvides og forbedres løpende.
Ser du noen flere utfordringer med å innføre et kartbasert arealtilskudd?
- Det vil selvsagt være mye teknisk utviklingsarbeid. Og hvem skal eie, ha tilgang til og drifte dataene? Det må utredes. Det er viktig at vi begynner å jobbe systematisk med tematikken om vi skal greie å lage et system som fungerer godt, sier hun.
- Det er ekstra viktig at dette blir gjort på en presis nok måte når det skal kobles mot et økonomisk system. I utredningsarbeid kan vi tåle større usikkerhet, men når det handler om hvor store utbetalinger som skal gå til bønder, må vi være ekstra nøye, sier Aune-Lundberg – som samtidig sier seg enig i at dagens system for arealtilskudd har svakheter.
- Spørsmålet blir hva som er godt nok. Det vil også være viktig med forskning og utredning rundt hvordan tilskuddssystemene fungerer i dag. Hva er problemstillingene knyttet til dagens arealtilskudd? Hvordan slår det ut i dag? Det er viktig å kartlegge det før vi gjør store endringer, sier hun.
Også innad i NIBIO diskuteres problemstillinger rundt tilskuddsordningene mye.
- NIBIO har i august 2022 meldt inn til Landbruksdirektoratet at de viktigste kunnskaps- og innovasjonsbehovene for norsk landbruk og matproduksjon må være knyttet til økt geografisk differensiering av tiltak og virkemiddelbruk. Dette gjelder både på gårdsnivå (forskjell mellom skifter), lokalt (forskjeller mellom sentrale og spredtliggende deler av ei bygd) og regionalt, hvor nye og store fylker har skapt forvaltningsenheter med økt mangfold og ulike utfordringer, sier Aune-Lundberg.
Jordsmonnskartlegging og jordprøver
Jordsmonn er også en parameter som har blitt spilt inn i diskusjonen om et mer presist arealtilskudd. Dette vil kunne brukes til å si mer om potensiale og begrensninger for hvilke vekster som kan dyrkes på arealene.
- Det er lite dekning av jordsmonnkart utenfor leirjordsområdene på Østlandet og i Trøndelag, samt Jæren. Men også i disse områdene er en del marginale områder utelatt, sier Aune-Lundberg.
Det er rundt 40 år siden arbeidet med en systematisk jordsmonnkartlegging av jordbruksarealet ble påbegynt i Norge.
- I dag er 58 % av jordbruksarealet jordsmonnskartlagt. Med dagens tempo på om lag 100 km2 jordbruksareal i året vil det ta 38 år før vi er ferdig med kartleggingen, sier Aune-Lundberg.
- Vi har fullt opp de neste ti årene, men vi kan øke hastigheten dersom bevilgningene økes. Samtidig er det noen praktiske begrensninger. Kartleggingen er sesongbasert og må gjøres innenfor et kort tidsrom hvert år, og det er et fag som må læres, sier hun.
Aune-Lundberg understreker at jordprøver, som alle bønder er pålagt å ta, ikke kan erstatte jordsmonnkartlegging.
- Jordprøver og jordkartlegging har forskjellig innhold. Jordprøvene tas bare i det øverste jordlaget. Resultatene viser først og fremst aktuell næringsstatus. Jordsmonnkartene viser grunnleggende egenskaper ved hele jordprofilet, uavhengig av aktuell næringsstatus. Kunnskap om de grunnleggende egenskapene er nødvendig for å avlede potensial for å dyrke ulike vekster. Det betyr at det er ikke mulig å utlede potensial for dyrking av ulike vekster der det ikke er jordsmonnkartlagt, kun basert på informasjon fra jordprøver. I tillegg er jordprøvene bondens eiendom og ikke samlet i noen sentral database, sier Aune-Lundberg.
