En lørdag i juni for 110 år siden møttes 36 utsendinger fra 20 småbrukerlag på Eidsvoll folkehøgskole for å stifte Norsk Småbrukerforbund. Småbrukerforbundet skulle være en «faglig og upolitisk sammenslutning av lag, hvis formaal er at fremme medlemmernes økonomiske interesser gjennem fagoplysning samt gjennem samvirke og samarbeide...». Organisasjonen skulle ta opp spørsmål relevante for småbrukeren, inkludert problemstillinger knyttet til erhvervelse og bebyggelse av småbruk, innkjøp og avsetning av produkter, ordning av lønns- og boforhold for arbeidere, og å «ta enhver opgave op, som kan bidra til at skape bedre kaar for smaabrukerstanden». Målet for Norsk Småbrukerforbund var å skaffe seg likestilling med Landmandsforbundet (i dag Norges Bondelag).
Mye har endret seg både i organisasjonen og for bonden og småbrukeren siden den gang. I dag er styrking av bondens inntekt og sosiale vilkår noen av de viktigste sakene både for organisasjonen og for næring som helhet. Samtidig står saker som lokalmat, fordeling, småbrukernes rettigheter, god dyrevelferd, internasjonal solidaritet, kampen mot EU og bærekraftig matproduksjon fortsatt sterkt.
Pådriver for lokalmat
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har hatt en avgjørende rolle som pådriver for lokalmat i Norge.
Tidligere landbruksminister Kåre Gjønnes la ved årtusenskiftet frem et forslag til en ny landbruksmelding. På den tiden var det få produsenter som drev med lokalmat og foredling, og landbrukspolitikken var preget av intensivering og volumproduksjon.
- Landbruksmeldingen var «stappfull av ingenting nytt». Det var som det nesten alltid har vært: fokus på strategien om å få norsk landbruk til å produsere stort volum til lav pris, sier Svein Kostveit. Kostveit var leder i NBS fra 1998 til 2000.
- Vi måtte gjøre noe, og ble enige om å lansere et verdiskapingsprogram for mangfold i norsk matproduksjon som en motstrategi til volumstrategien. Forslaget ble lansert med brask og bram på en plenumshøring i Stortinget. Vi la mye vekt på de ubrukte mulighetene som lå i mangfoldet i norsk landbruk og i å utvikle en småskalastrategi, forteller Kostveit.
- Forslaget fikk mye motbør blant de fleste landbruksorganisasjonene, men vi fikk kolossal politisk støtte.
Etter initiativet fra NBS, gikk et enstemmig Storting i 2000 inn for å etablere et Verdiskapingsprogram for lokalmat (VPL) under Innovasjon Norge. Siden da har produksjon og salg av lokalmat skutt i været. I 2021 ble det omsatt lokalmatvarer for 11,5 milliarder kroner.
Ann Merete Furuberg, leder i NBS fra 2010 til 2018, forteller at videreføring av lokalmatsatsingen var en viktig jobb under hennes ledelse.
- Under min periode som leder var det en bølge om at vi ikke skulle satse så mye på lokalmat mer. Det var derfor viktig for oss å passe på og å virkelig være en vaktbikkje for at vi ikke skulle bli glemt, sier hun.
Mot slutten av Furuberg sin periode som leder, ble prosjektet Matnyttig opprettet. Som en del av prosjektet, brakte i 2017 prosjektleder Rebekka Bond REKO-ring konseptet fra Finland og Sverige til Norge. REKO-ringene er en lavterskel kanal for direktesalg mellom produsent og kunde, med utgangspunkt i at bonden skal få en rettferdig pris for sine produkter. REKO-ringene har vært en stor suksess i Norge, med rundt 500 000 kunder, 600 produsenter og 120 ringer over hele landet. For mange små bønder og foredlere har ringene dannet grunnlaget for å kunne starte og drive en småskala bedrift, og for mange produsenter har det vært en mulighet til å teste nye produkter i markedet.
Likestillingskampen
Samme år som Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble stiftet, fikk også kvinner i Norge stemmerett. Det kan ha vært med å forme organisasjonens likestillingsarbeid.
- Som representant for jordbruket var jeg med i mange slike likestillingsdebatter, forteller Furuberg.
Kampen for kvinners rettigheter har nemlig vært en kamp NBS har stått i spissen for. Som den eneste landbruksorganisasjonen, støttet NBS endringen av Odelsloven i 1974 der kvinner og menn fikk like rettigheter juridisk. NBS hadde også den første kvinnen i forhandlingsutvalget til jordbruksforhandlingene (Gunhild Løvås, 1982), den første kvinnelige lederen (Aina Edelmann, nå Bartmann, 1992) og den første kvinnelige generalsekretæren (Randi Karlstrøm, 1992).
Samarbeid og alliansebygging
Samarbeid og alliansebygging med andre organisasjoner har vært viktig for NBS. Fra kampen mot EU-medlemskap til årets inkludering av aktører utenfor landbruksnæringen i jordbruksforhandlingene, Norsk Bonde- og Småbrukarlag har lenge sett verdien av å samarbeide med organisasjoner utenfor jordbruket.
En viktig allianse, har vært samarbeidet med Natur og Ungdom. I 1993 startet Tori Snerte prosjektet Grønt Spatak, som et brobyggerinitiativ mellom miljøbevegelsen og jordbruket. 30 år senere står prosjektet fortsatt støtt, og NBS og NU jobber fortsatt sammen om bedre vilkår for jordbruket.
Kampen for mangfold
Helt siden opprettelsen i 1913, har småbrukerens rettigheter stått sentralt i NBS sitt arbeid. Lite har endret seg siden den gang. Volumproduksjon, strukturrasjonalisering og nedlegging preger jordbruket, og særlig små og mellomstore produsenter er utsatt i møte med en stat som ønsker effektivisering.
Furuberg var leder under Sylvi Listhaugs periode som landbruksminister. Hun sier perioden etter 2014 var preget av rettferdig fordeling.
- Det var et mye større behov for å sikre fordeling da enn nå, sier hun.
Da Listhaug innførte sine strukturgrep i 2014, brøt Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag forhandlingene sammen. Daværende leder i Bondelaget, Nils Bjørke, og Furuberget stod sammen.
- Det var en sterk opplevelse at vi kjempet sammen, mot Sylvi sine grep.
Samme år blir Lars Petter Bartnes valgt som ny leder i Norges Bondelag. Året etter skriver Bartnes under på en avtale med Listhaug. Bonde- og Småbrukarlaget brøt forhandlingene.
- Det vi kjempet mot i felleskap året før, skrev nå Bartnes under på. På grunn av dette feiltrinnet, så ble alle årene jeg var leder etter dette preget av fordeling. Fordeling var desidert en større sak enn inntekt, sier Furuberg. Hun legger til:
- Mange har spurt meg hva jeg mener om det mine etterkommere nå gjør. Hovedårsaken til at vi aldri brøt forhandlingene med Bondelaget, selv om presset var stort, var fordeling. Vi måtte passe på fordelingen helt inn til siste stund.
Sterk dugnadsånd i laget
Begge de tidligere lederne er enige i at de frivillige i NBS har vært avgjørende for organisasjonen.
- De frivillige har hatt ekstremt mye å si for organisasjonen. NBS har ikke mye penger, men vi er en bevegelse som vil ha endring. Med frivillige hender har vi klart å flytte flere stener enn mange andre, sier Furuberg.
- Norsk Bonde- og Småbrukarlag er de grader tuftet på dugnadsarbeid, i og for seg på alle nivå, men særlig i fylker og lokallag. Uten de frivillige, så hadde ikke NBS eksistert, sier Kostveit.
- Vi er en grasrotorganisasjon, hvor grasrota kommer til ordet på en helt annen måte enn det som er vanlig i andre organisasjoner i landbruket. Det er noe av det jeg liker best ved NBS, denne grasrotformen som vi holder fast på, fortsetter han, og kommer med en oppfordring om å melde seg inn i organisasjonen i anledning jubileet:
- Norsk Bonde- og Småbrukarlag er en viktig stemme – og den eneste stemmen med kraft – som kan bidra til kursendring i norsk landbrukspolitikk. Desto flere vi er, desto større blir gjennomslagskraften vår.
110-årsjubileet vil markeres på landsmøtet til Norsk Bonde- og Småbrukarlag 10.-12. november på Hamar. Klikk her for å lese mer om landsmøtet.
