I juni ble det lagt fram nye nordiske næringsstoffanbefalinger (NNR), som ga råd både om helse og bærekraft. NNR ligger til grunn når hvert av de nordiske landene oppdaterer sine kostråd. Nå opplyser Helsedirektoratet at deler av mandatet for arbeidet med de norske kostrådene er klart. Kostrådene skal ikke inkludere bærekraft.
- Vi og mange andre har gjentatte ganger påpekt de store svakhetene ved bærekraftarbeidet i NNR. De så i hovedsak på klimagassutslipp, og så i stor grad vekk fra beitedyra sine positive effekter. Derfor er det bra at norske myndigheter velger å se bort fra NNR sine bærekraftanbefalinger, som blant annet gikk ut på å spise så lite rødt kjøtt som mulig, sier assisterende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Vilde Haarsaker.
Norge følger dermed etter Sverige, som i juni annonserte at de kun ville legge ernæringsdelen av NNR til grunn når de oppdaterer svenske kostråd.
- Men selv om svenskene ser bort fra bærekraftrådene fra NNR, vil de allikevel gjøre egne vurderinger av beredskap og forsyningssikkerhet, naturgitte forutsetninger og husdyras viktige rolle i matproduksjonen, når de skal gi nye kostråd. Det burde vi gjort i Norge også, sier Haarsaker.
Ønsker diskusjon om helseeffekter
Miljøeffekten av nye norske kostholdsråd skal imidlertid omtales i et eget kapittel, ifølge statssekretær Ole Henrik Krat Bjørkholt.
- Det blir for snevert å avgrense til miljøeffekter. I dette kapitlet burde man ta utgangspunkt i det norske ressursgrunnlaget og både sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Det kunne blitt et viktig bidrag til folkeopplysning om hva vi kan produsere her i landet, sier Haarsaker, og legger til:
- Vi forventer at eksperter på norsk jordbruk tas med i arbeidet med dette kapitlet.
De nordiske rådene anbefaler av helsegrunner et inntak av rødt kjøtt og meieriprodukter som ligger godt under både dagens råd og dagens forbruk. Flere har pekt på svakt faglig grunnlag for helserådet om rødt kjøtt og at komiteen ikke vil fraråde ultraprosessert mat.
- Dette må bli viktige diskusjoner i arbeidet med nye norske helsebaserte kostråd, sier Haarsaker.
Bærekraft er mer enn klimagassutslipp
Selv om nye norske kostråd ikke skal ta hensyn til bærekraft, understreker Haarsaker at arbeidet med å gjøre matproduksjonen i Norge mer bærekraftig ikke blir mindre viktig framover.
- Men utgangspunktet må være at alle land har rett og plikt til å bruke sine arealressurser til å produsere mest mulig mat til sin befolkning – på en måte som ivaretar natur, dyr og mennesker. Da kan man ikke se kun på klimagassutslipp. Vi må anerkjenne husdyra sin viktige rolle både for å utnytte arealer der vi ikke kan produsere menneskemat og samspillet mellom husdyrhold og planteproduksjon. Det kan innebære endringer i hvordan vi produserer kjøtt, blant annet gjennom økt bruk av utmarksressursene og mindre importert fôrråvare, sier Haarsaker.
Hun legger til:
- Det er ikke noe nytt at NBS jobber for dette. Et av våre slagord er «norsk matproduksjon i et evighetsperspektiv». Det handler om rettferdige sosiale og økonomiske vilkår for bonden, men også at maten produseres på en miljømessig god måte og ikke går utover folk i andre land, sier Haarsaker.
Flommen i sommer har også gitt en alvorlig påminnelse om at jordbruket er sårbart for klimaendringer.
- Hvordan vi skal ruste oss bedre mot perioder med tørke og mye nedbør er et tema som vi i jordbruket må løfte høyere på agendaen, sier Haarsaker.
Her er en oversikt over artikler NBS har skrevet om temaet:
13. januar: NBS sitt høringsinnspill til bærekraftartikkel nr. 2
19. januar: NBS kritisk til nye nordiske kostråd: Bærekraftige kostråd må være basert på arealressursene
21. januar: Felleskronikk: Uten matsikkerhet, ingen bærekraft
13. mars: Kostrådsprosessen: Anbefaler tilskudd og beriking
26. mai: NBS sitt høringsinnspill til utkast til nye nordiske ernæringsanbefalinger
30. mai: Uryddig prosess mot nye kostråd
30. mai: Uenighet om ultraprosessering: Ernæringsforsker trekker seg
30. mai: Svakt grunnlag for helseråd om 350 gram rødt kjøtt
20. juni: Nye kostråd kan svekke norsk beredskap