Av Vilde Haarsaker
Denne teksten stod først på trykk i Bonde og Småbruker 4-23. Klikk her for å abonnere på avisa.
I dag er de eneste tillatte GMO-ene i Norge seks nelliktyper som i 2020 ble tillatt å importere som avskårne blomster. Mattilsynet behandler nå en søknad om bruk av genmodifisert rapsolje til bruk i fiskefôr. I vinter har det vært flere oppslag i Nationen der norske avlsorganisasjoner mener dagens GMO-lovgivning er for streng og at dette kan gjøre at de mister konkurransekraft.
- Genmodifisering gjør oss i stand til å foreta mange endringer i arvestoffet som vi ikke hadde fått til gjennom tradisjonelt avls- og foredlingsarbeid, og det kan gjøres i høyt tempo. Derfor kan det hende vi ikke oppdager «feil» før det er for seint. Det er derfor viktig at en så kraftfull teknologi blir regulert med utgangspunkt i føre-var-prinsippet, sier Vegard Vigdenes, politisk nestleder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Retten til å velge
De siste årene har det blitt utviklet mer målrettede teknikker innen genmodifisering. Disse blir ofte kalt genredigering. Den mest kjente er CRISPR-metoden, som ble oppdaget i 2012.
- Teknikken er langt mer presis enn de «gamle GMO-ene» fordi man vet nøyaktig hvor i genomet man klipper, men vi vet ikke så mye mer om hvilke konsekvenser det har i organismen. Vi vet heller ikke noe om hva som skjer når CRISPR-redigerte organismer settes ut i miljøet, sier Vigdenes.
Enkelte forskere har nå tatt til orde for at genredigerte organismer ikke skal merkes som GMO. Dette begrunnes med at GMO er et så negativt begrep at forbrukere vil velge bort mat med et slikt merke.
- Men man går inn og endrer arvestoffet, så det er fortsatt genmodifiserte organismer. Hvorfor skal man kalle det noe annet enn GMO hvis man mener det er et godt produkt? spør Vigdenes.
- Vi i NBS er helt klare på at alle GMO-er må merkes som GMO. Det samme sier norske og internasjonale forbrukere, sier Vigdenes.
Må beskytte økologiske og konvensjonelle bønder
I NBS sitt prinsipprogram sier organisasjonen klart nei til alle former for GMO. Vigdenes forteller at NBS vil ta en gjennomgang av sine standpunkter på GMO i forbindelse med at NOU-en skal på høring.
- Vi har allikevel uttrykt at vi er positive til forskning og at det bygges kunnskap i norske miljøer. Samtidig er det veldig viktig at forskningen også vektlegger utilsiktede endringer som følge av genredigering, sier Vigdenes.
Han peker også på at det er svært viktig at konvensjonelle og økologiske bønder må beskyttes dersom det tas i bruk GMO-frø i Norge.
- Vi vet fra andre land at det er de som driver GMO-fritt som må ta alle forhåndsregler. I Spania, som er det eneste landet som tillater dyrking av GMO i Europa, har dette ødelagt for den økologiske produksjonen av mais. De importerer nå økologisk mais fra Italia isteden, forteller Vigdenes.
Han stiller også spørsmål ved avlsorganisasjonenes argumenter om tapt konkurransekraft.
- Dette handler om eksport av avlsmateriale til andre land, ikke norske bønders mulighet til å få solgt varene sine. Norsk matproduksjon er i all hovedsak for hjemmemarkedet, sier Vigdenes.
Å forske på genmodifisering er langt billigere i dag enn for 30 år siden. Den gang skjedde det bare i regi av store selskaper som Bayer og Monsanto, og mye av kritikken mot genmodifisering gikk også på disse selskapene sin makt. Nå forskes det på genmodifisering hos Geno, Norsvin, Graminor og på NIBIO og NMBU, og man prøver å utvikle GMOer som er mer relevante for norsk landbruk.
- Det er veldig bra at det forskes og bygges kunnskap i Norge, men spørsmålet om eierskap ved eventuelle nye GMO-er er fortsatt en problemstilling. I dag er det et eget system for uttesting og godkjenning av plantemateriale i Norge, men med GMO kan det fort bli snakk om patentering. En veldig stor verdi ved den norske landbruksmodellen er hvordan vi deler kunnskap innad i næringa. Hvordan passer patenterte GMOer inn i det norske systemet der bonden har råderett over produksjonsressursene? spør Vigdenes.
Alternative løsninger en viktig del av debatten
Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker en bredere debatt om løsninger for å utvikle måten vi produserer mat på for å møte utfordringene knyttet til blant annet klimaeendringer og tap av biologisk mangfold.
- Vi mener at helhetlige løsninger som tar utgangspunkt i genetisk mangfold, god agronomi og god jordhelse er langt viktigere enn jakten på såkalt raske løsninger gjennom genredigering. En variert bruksstruktur spredt over hele landet er også viktig for å gjøre oss mindre sårbare for tørke og ekstremnedbør og smittsomme dyre- og plantesykdommer. GMO-debatten henger i høyeste grad sammen med bondens sosiale og økonomiske vilkår. En avgjørende forutsetning for god agronomi er at bonden har mulighet til å gjøre rett ting til rett tid. Det er en stor utfordring for mange i dag. Vi må tak i rotårsakene, sier Vigdenes.
- Mange av problemene en hevder å kunne løse med GMO er knyttet til sult og underernæring i verden. Men vi vet jo at det er nok mat i verden og at løsningen er å sikre rettferdig fordeling av mat og ressurser, sier Vigdenes.