Arbeidet med ny dyrevelferdsmelding har pågått i flere år, og allerede i 2022 gav Norsk Bonde- og Småbrukarlag innspill til meldingen. I disse innspillene har organisasjonen blant annet påpekt hvilke målkonflikter som kan oppstå.
Klikk her for å lese dyrevelferdsmeldinga.
God dyrevelferd avhenger først og fremst av bonden selv. Tid og økonomi er avgjørende faktorer. Norsk Bonde- og Småbrukarlag er derfor positive til at regjeringa vektlegger forutsigbarhet i arbeidet fremover.
- Bønder er opptatt av god dyrevelferd, og har ansvar for dyrene i helg, helligdager eller for eksempel nå i romjulen. Bønder reiser ikke hjem fra jobb og omsorgsoppgavene, sier Lunåsmo.
Sammen med Norges Bondelag har Norsk Bonde- og Småbrukarlag arbeidet for å belyse hva som er de beste tiltakene for ytterligere forbedring av dyrevelferden. Organisasjonene har blant annet levert felles innspill til dyrevelferdsmeldingen.
Klikk her for å lese vårt innspill til dyrevelferdsmeldinga.
- Faglagene har hele tiden ment at vi oppnår best dyrevelferd i krysningspunktet mellom at bonden tar i bruk nytt utstyr og teknologi, ny kunnskap og forskning, og har nok arbeidstid til å følge opp dyras behov, sier Lunåsmo.
Det har også vært viktig for Norsk Bonde- og Småbrukarlag å påpeke den økonomiske situasjonen i jordbruket, og at større endringer i driftsmåte knyttet til bedret dyrevelferd kan få en økonomisk konsekvens, som bonden ikke kan bære alene.
- Vår organisasjon har hele tiden et ønske om at norsk mat skal produseres på norske ressurser, og at husdyra i størst mulig grad skal hente fôropptaket sitt på beite og at det norske kostholdet i størst mulig grad skal baseres på norske ressurser, legger Lunåsmo til.
Opprettholder løsdriftskrav
I dyrevelferdsmeldinga understreker regjeringa at de vil opprettholde kravet om løsdrift for alt storfe fra 1. januar 2034.
- Vi må lykkes med den omstillingen det er å legge om til løsdrift, både for dyra og bonden. Dette er noe NBS har vært et tydelig talerør for, sier Lunåsmo.
- Løsdriftskravet vil være den største strukturdriveren for norsk landbruk vi har sett på lenge, sier Lunåsmo. Bare i Vestland fylke har Nibio beregnet at syv av ti melkebruk vil legge ned.
Økte arealer koster
Flere punkter i meldingen peker på tiltak som kan kreve økt arealbruk. Økte arealer er svært kostnadskrevende tiltak, som treffer bonden alene dersom dette ikke følges opp med egne, spesifikke midler til omstilling.
- Vi mener overordnet at perioder som er spesielt plasskrevende, som feks i småfenæringa ifm lamming/kjeing, kan løses med rutinebeskrivelser i egen dyrevelferdsplan for disse periodene som ivaretar dyrenes velferd, sier Lunåsmo
Tilgang til uteareal for svin og fjørfe kan være en berikelse under gitte forutsetninger, og kan være aktuelt for en mindre del av produksjonen, men det er vel så viktig å stimulere til økt berikelse innendørs for disse produksjonene.
Ser frem til videre arbeid med meldinga
Lunåsmo ser frem til det videre arbeidet når meldinga nå skal behandles i næringskomiteen, og med å implementere tiltak i samarbeid med næringa.
- Kravet til dyrevelferd og synet på hva som er god nok velferd er hele tiden under utvikling. Hele veien har norske bønder omstilt seg etter ny kunnskap og dagens standarder, det samme vil gjelde nå med en ny dyrevelferdsmelding, sier Lunåsmo.
- Dyrevelferden har stadig vært under utvikling og vi er klare til å sette oss bedre inn i hva denne meldinga sier, for å videre fortsette det gode arbeidet med forbedret dyrevelferd. Som avtalepart i jordbruksforhandlingene er det vår plikt å sørge for at det følges opp med økonomiske virkemidler, avslutter Lunåsmo.