I behandlingen av sjølforsynings- og opptrappingsplanen, Meld. St. 11 (2023-2024), i Stortinget i april 2024 ble det vedtatt en utredning om muligheter for produksjonsregulering i jordbruket. Rapporten fra den partssammensatte arbeidsgruppen ble lagt fram tirsdag 11. mars.
Klikk her for å lese rapporten.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vært tydelige på behovet for nye produksjonsregulerende virkemidler som må virke i sammenheng med en opptrappingsplan. Dette for å motvirke overproduksjon som effekt av økt lønnsomhet i jordbruket. Flere virkemidler er et grunnleggende behov for å sikre økonomisk stabilitet for norske bønder.
Forslagene som er vurdert i rapporten er følgende produksjonsregulerende virkemidler:
- Forhøyet omsetningsavgift for nye produsenter på egg (todelt omsetningsavgift)
- Differensiert omsetningsavgift på svin og storfe
- Kvoter på sau
- Andre tiltak: Bransjeråd og produksjonsråd
Arbeidsgruppa var sammensatt av partene i jordbruksforhandlingene i tillegg til Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund og Nortura. Mandatet til arbeidsgruppen var avgrenset til å beskrive dagens produksjonsregulerende virkemidler i jordbruksproduksjonene og gjøre rede for alternativer til dagens virkemidler for produksjonene som ikke har kvoter eller kontraktproduksjon (kjøtt og egg).
Kvoter på sau
Produksjonsregulerende virkemidler for sauenæringen er et omstridt tema. I rapporten ble muligheter for å etablere en kvoteordning for sau vurdert.
– Kvote på sau er et tiltak som er noe umodent her og nå. Det er en del ubesvarte spørsmål, spesielt knyttet til hvordan kvotesystemet skal forvaltes, sier NBS sin representant i gruppa.
Troms Bonde- og Småbrukarlag sendte innspill til arbeidsgruppa, med et skissert forslag for mulige prinsipper for kvoter basert på regional kvotefordeling med utgangspunkt i ressursgrunnlaget med ikke-omsettbare kvoter.
Rapporten vurderer en rekke utfordringer med etablering av et kvotesystem.
– Det er lettere å regulere på antall liter melk som man gjør i dagens melkekvotesystem, enn på kilo kjøtt. Melk kan man i større grad styre gjennom fôring, melk til kalver og utrangering. Å regulere på kjøtt kan føre til underfôring og tidlig slakting.
– Det er også en fare for at sauebønder, hvis de har fylt kvota, holder igjen lam til neste år. Da kan man få for mye ung sau i markedet, nevner Kinn.
Todelt omsetningsavgift på egg
Rapporten vurderer tiltak for forhøyet omsetningsavgift til nye produsenter på egg, som settes på et nivå som motvirker nyetableringer. Dette tiltaket bør da kun fungere i en situasjon hvor det er overproduksjon, og avvikles når det er markedsbalanse i eggemarkedet igjen. Utfordringer som ble lagt vekt på var muligheten for å registrere og kontrollere produsenter som ønsker å etablere seg, i tillegg til at dette tiltaket vil kreve lov- og forskriftsendringer. Det er et inngripende tiltak, fordi det stenger etableringsmuligheter i jordbruket.
– Todelt omsetningsavgift på egg er et tiltak næringa lenge har arbeidet for. Det kan bremse nyetableringer, men er et tiltak som virker på lang sikt, ikke ved en akutt overproduksjonssituasjon, sier Kathrine Kinn, som var representant for Norsk Bonde- og Småbrukarlag i arbeidsgruppa. En utfordring er en opphoping av nyetableringer i det tiltaket skrus av. Det kan løses gjennom en venteliste, sier Kinn.
Differensiert omsetningsavgift på svin og storfe
Ifølge Kinn er de to mest lavthengende fruktene, sett bort i fra ulike produksjonsråd og bransjeråd, differensiert omsetningsavgift på svin og storfe. Det er tiltak som er mulig innenfor dagens regelverk. Tiltaket kan innebære både å sette avgiften ned for de som reduserer slaktevektene og opp for de tyngste vektene, i situasjoner med overproduksjon.
– Dette er et tiltak som virker raskt og kan iverksettes og avsluttes på kort tid, legger Kinn vekt på.
– Tiltak for å redusere slaktevekt i overproduksjonssituasjoner, skiller seg fra todelt omsetningsavgift ved at det er vektene som får ulik omsetningsavgift, og ikke enkelte produsenter som forskjellsbehandles. Det er i dagens regelverk ikke tillatt med denne type forskjellsbehandling, slik som forslaget om todelt omsetningsavgift legger opp til. Differensiert omsetningsavgift er innenfor dagens regelverk, understreker Kathrine Kinn.
Framgang for produksjonsregulerende tiltak?
– Når man leser rapporten kan man få en følelse at det er mye negativt, men det skyldes at man har sett på hva som er utfordringer med tiltaket. De positive sidene ved markedsbalanse ligger til grunn selv om de ikke alltid nevnes eksplisitt, understreker Kinn.
Den partssammensatte arbeidsgruppen har ikke kommet med anbefalinger eller konklusjoner på muligheten for å utvikle nevnte tiltak, men ulempene ved innføring av ulike produksjonsregulerende tiltak legges stor vekt på i rapporten.
– Det har vært frustrerende at datasystemer og gjennomførbarhet for forvaltningen er såpass store hindre for å gjennomføre det som er en forutsetning for en god økonomi, nemlig produksjonsregulering, sier Kinn.
– Systemet er i dag lite fleksibelt for å kunne gjennomføre tiltak som er grunnleggende for en sunn økonomi i næringa, avslutter hun.