Fredag 22. mars kom utkast til de nye norske kostholdsrådene. Kostholdsrådene baserer seg på de nye nordiske ernæringsanbefalingene (NNR 2023). NBS har tidligere kritisert prosessen med nye oppdaterte norske ernæringsanbefalinger. Kostholdsrådene er nå på høring med frist 20. mai.
I de fem artiklene om bærekraft var det et gjennomgående negativt fokus på husdyrproduksjon. Blant annet ble ikke bærekraft vektlagt, kun miljømessig bærekraft og med hovedvekt på klimagassutslipp.
NBS vekta i sitt høringsinnspill til rapporten at det ensidige fokuset på klimagassutslipp ikke ivaretok helheten.
De nye rådene
Helsedirektoratet har redusert antallet kostråd fra 12 til seks råd.
I rådene anbefales hvitt kjøtt foran rødt kjøtt. Det røde kjøttet inkluder svin, storfe, sau og geit og skal begrenses til 350 gram per uke, mot 500 gram i de tidligere kostrådene. Det tilsvarer én til to middager i uken og noe pålegg. Viltkjøtt holdes utenom denne anbefalingen.
Over halvparten av det vi spiser, bør ifølge rådene, være produkter som frukt, grønnsaker, bær, korn, nøtter, frø og belgvekster som bønner, erter eller linser.
Kostrådene anbefaler å velge planteoljer framfor smør og smørblandinger.
Tidligere var det en generell anbefaling på inntak av meieriprodukter, men i de nye rådene er anbefalingen to til tre porsjoner med meieriprodukter hver dag. Det tilsvarer 3,5 – 5 dl melk eller meieriprodukter. Det oppfordres til å velge produkter med mindre fett og begrense inntaket av helmelk, fløte, fet ost, rømme og smør.
– Jeg er ikke prinsipielt imot redusert kjøttforbruk, men skeptisk til at vi oppfordres til å spise mer frukt og grønnsaker uten at det presiseres at den aller helst burde være norsk. Når nordmenn velger seg en frukt, velger vi stort sett banan. Det er den mest spiste frukten i Norge. Hvor bærekraftig er det at vi i praksis transporterer vann og sukker fra tropiske strøk helt til Norge, sier Kathrine Kinn som er fagrådgiver i NBS.
Tapt mulighet
Hvorvidt folk flest vil bry seg som kostholdsrådene er usikkert, men kostholdsrådene vil få betydning for blant annet offentlige innkjøp og retningslinjer for mat i barnehager og pensum i skolen.
– Kostholdsråd som ikke tar utgangspunkt i bærekraft, bare klimagassutslipp og ernæring, er en tapt mulighet for å gi en økt forståelse av hva norsk matsikkerhet er. Vi trenger sunt bondevett inn i skolen og barnehagene, altså mer kunnskap om hva slags land vi bor i og hvilke forutsetninger vi har for å brødfø oss selv, sier Kinn.
– Hadde folk i større grad lest landskapet i Norge med bondens briller hadde det gitt mer mening å spise potet, bygg og kjøtt fra beitedyr, enn bønner, linser og nøtter, fortsetter Kinn.
Mangler systempolitikk
Som de fleste i jordbruket har fått med seg ble det nylig lansert en melding om økt selvforsyning og opptrapping av inntektene i jordbruket. (St. Meld 11). Der et i meldinga lagt opp til at selvforsyningsgraden skal økes til 50 prosent.
– Det er merkverdig at staten ønsker vi skal ha 50 prosent selvforsyning, men i egne kostholdsråd ensidig legger vekt på ernæring og klimagassutslipp uten å inkludere selvforsyning og beredskap. Det viser at det mangler en overordna systempolitikk på matfeltet, sier Kinn.
– Det blir ikke økt norsk selvforsyning dersom vi ikke spiser mer norsk mat og at ulike aktører, spesielt staten, tar i bruk norske råvarer.