DSCF1136

Nye norske kostråd

Klima og miljø Mat og produksjon

De nye norske kostrådene ble lansert torsdag 15. August på Arendalsuka med Helsedirektoratet i spissen. Tolv råd har blitt til syv, og klima- og miljøråd presenteres i et eget dokument. Dette er første gang kostrådene oppdateres siden 2011/12.

De syv rådene er nå: 

  • Ha et variert kosthold, velg mest mat fra planteriket og spis med glede.    
  • Frukt, bær eller grønnsaker bør være en del av alle måltider.   
  • La grovt brød eller andre fullkornsprodukter være en del av flere måltider hver dag.   
  • Velg oftere fisk og sjømat, bønner og linser enn rødt kjøtt. Spis minst mulig bearbeidet kjøtt.   
  • Ha et daglig inntak av melk og meieriprodukter. Velg produkter med mindre fett.   
  • Godteri, snacks og søte bakevarer bør begrenses.   
  • Drikk vann!  

 

Kostrådene påvirker norsk matproduksjon 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag har vært opptatt av å understreke at kostrådene bør basere seg på hva som er mulig å produsere i Norge, på det norske ressursgrunnlaget. Når rådene kun fokuserer på helsemessig effekt, går man glipp av muligheten til å gi viktige råd om miljøpåvirkningen maten vi spiser har.

- Jeg håper vi kan bruke mer tid på å snakke om produksjonsmetode for maten vi bør spise framover, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag Tor Jacob Solberg i sin kommentar til kostrådene.  

 

Lang vei fram til nye kostråd 

Prosessen som har ledet fram til oppdateringen av kostrådene har vært omfattende. Det var Nordisk Ministerråd som bestilte et felles kunnskapsgrunnlag for kostråd i Norden, med et arbeid som resulterte i ni systematiske kunnskapsoppsummeringer, med over 400 forskere involvert. Rådene fikk navnet Nordic Nutrition Recommendations (NNR). For første gang skulle bærekraft inkluderes i rådene, men var redusert til å omfatte miljømessig bærekraft.  

Norsk Bonde- og Småbrukarlag ga innspill til prosessen med Nordiske Kostråd, og stilte kritiske spørsmål til utarbeiding av kunnskapsgrunnlaget, med særlig vekt på vurdering av miljømessig påvirkning. Flere forskere trakk seg fra arbeidet basert på bekymring for manglende grundighet og faglig forståelse av begrepet bærekraft.

Det ble mye blest om inkludering av miljømessig bærekraft i de nordiske rådene, og da det var tid for å oppdatere de norske rådene, valgte man å holde råd om bærekraft utenom helserådene.  

 

Endelige råd lagt fram på Arendalsuka 

De oppdaterte norske kostrådene ble først presentert i mars 2024, med anbefaling om å spise mindre enn 350 gram kjøtt i uka og to porsjoner meieriprodukter om dagen. Det ble åpnet for innspill på hvert enkelt råd, men Helsedirektoratet ønsket ikke innspill som gikk på kunnskapsgrunnlaget fra NNR.  

Etter innspillsrunde på kostrådene og tilbakemeldinger fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM) ble de endelige kostrådene presentert med noen endringer. To porsjoner meieriprodukter hadde blitt til tre porsjoner. VKM begrunnet dette med at man da kunne sikre tilstrekkelig inntak av kritiske næringsstoffer. I oppdaterte råd er det anbefaling om fem til åtte porsjoner frukt, grønt og bær om dagen.  

 

Eget dokument med klima- og miljøråd for kosthold 

I førsteutkastet i mars 2024 ble kostrådene presentert med tilhørende klima- og miljøråd under hvert enkelt kostråd. I det oppdaterte dokumentet har klima- og miljørådene blitt flyttet til et eget dokument, med frittstående råd som er frakoblet kostrådene på helse. Det ble understreket at dette var et politisk valg. 

Flere har påpekt at det er problematisk at klima- og miljørådene i hovedsak fokuserer på utslipp av karbon knyttet til produksjon av ulike matvarer. Dette resulterer i en veldig snever forståelse av miljømessig bærekraft.  

I Norsk Bonde- og Småbrukarlag ønsker vi oss en bredere debatt om bærekraftig kosthold framover.