Effektiviseringskrav, ensidig volumorientering, manglende inntekter og et utdatert tallgrunnlag er av årsakene til det. Det er fortsatt stor usikkerhet knyttet til økte kostnader, både på kapital og øvrige innsatsfaktorer. Innretningen i jordbrukspolitikken baserer seg i dag på et tallgrunnlag som ikke godt nok reflekterer matprodusentenes muligheter for å få til ei inntekt som gir et godt nok vederlag for utført arbeid. Regjeringen har i Hurdalserklæringen ytret at de vil ha på plass «riktig tallgrunnlag». Med det forventer vi at grunnleggende finansielle prinsipper legges til grunn, slik at rentekostnader kan kostnadsføres og verdistigningen på gårdens anleggsmidler ikke regnes som en realiserbar inntekt. Prinsippene må bedre ivareta norsk matproduksjons økonomiske bærekraft – i et evighetsperspektiv.
Fylkeslederne i Norsk Bonde- og Småbrukarlag ber om at NOU 2022:14 blir behandlet i Stortinget så raskt som mulig, slik at føringer for ny beregningsmåte av inntektsnivå kommer på plass i god tid til neste vårs jordbruksoppgjør.