Tirsdag 8. april behandlet Stortinget Meld. St. 10 (2024-25) om prinsipper for utmåling av bondens inntekt. Grunnlaget for meldinga var en avtale mellom Ap, Sp, Venstre, Krf og Pasientfokus.
Nå er det nye tallgrunnlaget vedtatt. Norsk Bonde- og Småbrukarlag fikk ikke gjennomslag for ærlige tall, men fire års intens arbeid for å få korrekte tall for utmåling av bondens kostnader og inntekter har gitt noen resultater.
- Vi har fått gjennomslag for veldig mye de siste fire årene. Jeg er veldig stolt av at vår organisasjon har satt agenda og definert sannheten på en slik måte at politikken har blitt positivt endret. Vi vil spesielt takke alle de partiene som har vært villig til å sette seg nøye inn i tallgrunnlaget, og spesielt de som har stått opp for ærlige tall, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
Dette er våre gjennomslag i det nye tallgrunnlaget:
- Et årsverk i jordbruket skal tilsvare et årsverk i andre yrker. Det betyr at timetallet i jordbruket skal trappes ned fra 1845 til 1700 over tre år. De siste 50 timene (fra 1750 til 1700) hadde ikke vært mulig uten Norsk Bonde- og Småbrukarlag sin iherdige kamp for å få tallgrunnlaget opp til ny behandling.
- Inntekta måles på nivå, ikke utvikling
- Avsetning på egenkapital
- Leid jord, leid kvote og leid arbeid kostnadsføres i Totalkalkylen.
- Overgang til nominelle gjeldsrenter (fra 1. november 2023).
Det nye tallgrunnlaget innebærer også at bondens inntekt skal normeres med 20 prosent. Resultatmålet er fortsatt «vederlag til arbeid og egenkapital».
I tillegg vedtok Stortinget følgende:
- Et mål for økologisk produksjon på 10 prosent innen 2032
- En satsing på Nord-Norge i årets jordbruksoppgjør
- Regjeringa skal legge frem forslag til jordbrukskonto våren 2025
- Det skal settes ned et offentlig utvalg som skal vurdere inntektene i jordbruket i forhold til inntektene til sammenlignbare næringsdrivende, både med hensyn til selskapsform og regnskapsmessig balanse. Dette arbeidet vil Norsk Bonde- og Småbrukarlag følge tett videre.
Tor Jacob Solberg har vært en sentral del av tallgrunnlagskampen siden 2021:
- Vi er fornøyde med at vi har satt agendaen, og har synliggjort at Stortinget reelt sett er villig til å bruke mer penger på norsk matproduksjon.
Grovt regnet tilsvarer endringene i tallgrunnlaget 10,9 mrd. kroner.
- Vi er sikre på at det ikke er nok til å nå målet om 50 prosent sjølforsyning. Den kampen vil vi ta videre uavhengig av hva tallgrunnlaget sier om bondens kostnader og inntekter, legger Solberg til.
Nå venter jordbruksforhandlingene. Delegasjonen til Norsk Bonde- og Småbrukarlag er allerede godt i gang med forberedelsene til årets jordbruksoppgjør. Deretter blir det viktig å sette norsk jordbruk på agendaen frem mot september.
- Nå er det valgår. Det har i dette arbeidet blitt tydelig hva de ulike partiene mener om norsk matproduksjon.
- Vi registrerer at alle partiene har vilje til å utvikle norsk jordbruk, men på ulike måter.
Strategien med å snakke med alle partier og interessegrupper står ved lag.
Solberg er optimistisk om veien videre:
- Fokusområdet videre vil være å endre det norske matsystemet, blant annet gjennom produksjonsmetoder og et helhetlig bærekraftig jordbruk. Målet Norsk Bonde- og Småbrukarlag jobber etter er alltid norsk matproduksjon i et evighetsperspektiv.
Dersom vi tar utgangspunkt i grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret for 2023, før alle endringer, har følgende poster nå denne verdien:
|
Tiltak |
Mrd. kroner |
|
Timetall 1700 |
1,3 |
|
Avsetning egenkapital |
2,2 |
|
Leid jord og leid kvote kostnadsføres |
1 |
|
Leid arbeid kostnadsføres |
4,4 |
|
Overgang til nominelle gjeldsrenter |
2 |
|
Totalsum |
10,9 |