Av Kjersti Hoff, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag
I 2034 trer løsdriftskravet i kraft for alle norske mjølkeprodusenter. Allerede i 2024 kommer det krav som medfører behov for fjøsombygginger. Da kravene ble vedtatt, skulle det fulgt med en investeringspakke og virkemidler som økte inntekta på mindre mjølkebruk slik at det kunne blitt en lønnsomhet som ville gi rom for investeringer. Det har ikke skjedd. Derfor har styret i Norsk Bonde- og Småbrukarlag nå vedtatt at vi tar opp igjen kampen for at løsdriftskravet kun skal gjelde ved nybygg. Samtidig er det helt nødvendig med målrettede investeringsmidler og tilpassede virkemidler som gir bedre økonomi på mindre mjølkebruk nå.
60 % av landets mjølkeprodusenter driver i dag i båsfjøs. Disse har i gjennomsnitt 18 kyr, mens de som har bygd om til løsdrift har 41 kyr. Over lang tid har det blitt ført en politikk som gjør at mange som ikke har bygd om fjøsa sine har mista trua på ei framtid med sin produksjonsstørrelse og dermed velger å legge ned produksjonen og selge kvota si. Dette svekker målsettingene om økt beitebruk og et landbruk over hele landet. Derfor haster det mye med å gi klare signaler om at de som fortsatt har båsfjøs, kan få en lønnsomhet på det driftsgrunnlaget de har.
Nationen har den siste tiden hatt fyldige reportasjer om utfordringene for mjølkebønder med båsfjøs som vurderer framtida for sitt bruk. Det er svært vanskelig å finne lønnsomhet i nybygg uten å øke antall mjølkekyr og mjølkeliter og leie mer jord. Det betyr at de ikke får investeringsmidler fra Innovasjon Norge med mindre de utvider produksjonen kraftig. Valget for disse mjølkebøndene står da mellom å utvide produksjonen eller å legge ned. En masteroppgave fra NHH fra juni 2020 viser at det med dagens investeringstilskudd så vidt er lønnsomhet i nyfjøs/ombygging for bruk med mer enn 30 kyr. For bruk med mindre enn 30 kyr er det ikke lønnsomhet i det hele tatt.
Små og mellomstore mjølkebruk over hele landet har vært bærebjelken i norsk jordbruk. Det er paradoksalt at såkalte dyrevelferdskrav nå bidrar til å fremme stordrift og flytte mjølkeproduksjonen vekk fra de «ekte» gras- og beitearealene i fjell- og fjordbygder, der det ikke er mulig å drive med korn eller potet.
NBS krever at det nå må legges fram en plan for målrettet investeringsstøtte og bedret driftsøkonomi for de mindre mjølkebruka. Vi trenger disse bruka for å kunne bruke arealressursene våre på en god måte, for å fortsette med seterdrift og for å opprettholde aktive lokalsamfunn og levende bygder. Det er ikke mulig for én eller to store mjølkebønder alene å bruke disse arealene, til det er jordlappene for små og de ligger for spredt.
Løsdriftskravet har vi visst om lenge, det ble fremma som et dyrevelferdstiltak. Vi er enig i det i en viss grad, selv om forskning ikke er entydig på at løsdrift gir bedre dyrevelferd. Løsdrift har også noen ulemper. Det viktigste av alt for dyrevelferden er bonden som er i fjøset hver dag. Derfor er vi opptatt av miljøet i bygda, at det er flere bønder og et godt produsentmiljø, at det er familiejordbruk hvor neste generasjon tar del og lærer. Da er ikke målet færre mjølkeprodusenter, mer tid i traktor, mer gjeld og mindre tid til familien. Dessverre har flere erfart det, når de «prøver å følge med i tida».
Naturlig nok er det behov for endringer og også nybygg av fjøs. Imidlertid, med en absolutt dato og med behovet for midler framover, mener vi at forbudet om båsfjøs må endres slik at det gjelder kun ved nybygg av fjøs.
Det trengs et krafttak for å sikre at de som driver i båsfjøs i dag skal kunne være med videre etter 2024 og 2034 uten å måtte øke produksjonsomfanget.
Tre viktige grep vil være:
1. Det må utarbeides tydelige kriterier som sikrer at investeringsmidler går til å videreføre drift på små og mellomstore bruk, uten at de er nødt til å utvide produksjonen. For eksempel kan støttegrad for mjølkebruk under 30 kyr økes til 50 %/ 3,5 millioner kr. I dag er taket på 35 % / 2 millioner kroner for alle.
2. Økonomien i mjølkeproduksjon på mindre bruk må styrkes, blant annet gjennom å øke det særskilte tilskuddet til små og mellomstore mjølkebruk.
3. Løsdriftskravet må kun gjelde ved nybygg