Avtalepartene De to partene som forhandler i jordbruksforhandlingene. Den ene parten er Staten, den andre parten er Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag i fellesskap.
Avtaleåret Kommende år, dvs. at det i jordbruksforhandlingene våren 2022 forhandles om avtaleåret 2023. Unntaket er målpriser, der avtaleåret går fra 1.7 inneværende år til 30.6 kommende år.
Budsjettmidler Midler som overføres over statsbudsjettet. Går til å finansiere tilskudd og andre ordninger.
Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) Et statlig organ som har som oppgave å legge fram grunnlagsmaterialet for jordbruksoppgjøret i midten av april hvert år. Medlemmer er partene i jordbruksoppgjøret og nøytrale representanter fra Statistisk sentralbyrå og lederen av BFJ. NIBIO er sekretariat.
Faglagene Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag.
Forhandlingsutvalg På vegne av staten føres forhandlinger av Statens forhandlingsutvalg for jordbruket. Utvalget består av representanter fra de departementer staten selv bestemmer. På vegne av organisasjonene føres forhandlinger av jordbrukets forhandlingsutvalg. Hver av organisasjonene oppnevner inntil 3 medlemmer av utvalget.
Grunnlagsmaterialet Grunnlagsmaterialet for jordbruksforhandlingene består av tre utredninger fra BFJ som legges fram i april hvert år: Totalkalkylen, Referansebruksberegninger og Resultatkontrollen.
Grønn, gul og blå boks WTO-avtalen om landbruk setter begrensninger på offentlig støtte til jordbruket. De ulike tilskuddene i jordbruket grupperes i tre “bokser” etter hvor handelsforstyrrende de anses å være. Tilskudd som er i «gul boks» regnes som «svært handelsforstyrrende støtte», og har et tak på 11,5 milliarder kroner. Det er ikke tak på tilskudd i grønn boks (ikke handelsforstyrrende) og blå boks (moderat handelsforstyrrende).
Hovedavtalen Hovedavtalen for jordbruket regulerer prosessen i jordbruksforhandlingene mellom staten og faglagene i jordbruket. Hovedavtalen ble inngått i 1950 og sist revidert i 1992.
IBU-midler Midler til investering og bedriftsutvikling i jordbruket, herunder investeringstilskudd til driftsbygninger. Forvaltes av Innovasjon Norge.
Inntektsgap Differansen mellom gjennomsnittlig lønnsinntekt for lønnsmottakere og gjennomsnittlig vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk i jordbruket.
Inntektsutvalget Et offentlig utvalg nedsatt etter jordbruksforhandlingene i 2021. Utvalget skal vurdere grunnlag og forutsetninger for sammenligning av næringsinntekter i jordbruket med lønn for arbeidstakere. Utvalget skal levere sin innstilling som en NOU (Norges offentlige utredninger) innen 1. juli 2022. NOUen vil deretter sendes ut på høring.
Jordbruksavtalen Årlig avtale mellom staten og avtalepartene. Jordbruksavtalen behandles i Stortinget. Dersom faglagene bryter forhandlingene, er det statens tilbud som går til Stortinget.
Jordbruksoppgjøret Årlige forhandlinger mellom staten og avtalepartene i jordbruket om priser og tilskudd for kommende år. Kalles også jordbruksforhandlinger.
Krav Det jordbrukets forhandlingsutvalg krever i økte overføringer over statsbudsjettet og økte målpriser, sammenlignet med gjeldende jordbruksavtale.
Kronemessig lik Lik utvikling i inntekter i jordbruket som i andre grupper i samfunnet, målt i kroner.
Landbrukets utviklingsfond Landbrukets utviklingsfond (LUF) består av en rekke tiltak og virkemidler innen næringsutvikling, kompetanseheving og klima- og miljøtiltak som skal stimulere til utvikling i landbruksnæringen. Fondsmidlene kan brukes til tiltak som styrker og bygger ut næringsgrunnlaget på landbrukseiendommer, og aktivitetsfremmende tiltak innen eller i tilknytning til landbruksnæringene. Blant annet kommer midler til drenering, SMIL, investeringer i driftsbygninger og forskning fra LUF.
Markedsinntekter Inntektene jordbruket henter ut ved salg av varer.
Målpriser Maksimalpriser som verner forbrukerne mot at prisen går over målpris, samtidig som produsentene skal ha reelle muligheter for å oppnå målprisene i et balansert marked. Jordbruksorganisasjonene påtar seg ansvaret for å holde gjennomsnittsprisen for de ulike varegruppene på eller under målprisen.
Primærkrav Til forhandlingene mellom faglagene utarbeider Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag utarbeider hvert sitt dokument med organisasjonens krav og hvordan det skal fordeles på ulike tilskudd og ordninger. Dette er primærkravet. Deretter blir de to organisasjonene enige om et felles kravdokument som overleveres staten (jordbrukets krav).
Pristilskudd Produktspesifikke tilskudd som er knyttet til mengde. Administreres av mottaksanleggene (på vegne av staten) og utbetales til bøndene basert på leveranser.
Produksjonstilskudd Fellesbetegnelse for flere tilskuddsordninger som foretak med husdyr- og/eller planteproduksjon kan søke på. Produksjonstilskudd gis til bl.a. areal, husdyr, beiting og økologisk landbruk. Ordningen omfatter også avløsertilskudd.
Ramme Se «krav».
Referansebruk For å se hvilke økonomiske konsekvenser jordbruksoppgjøret vil få for ulike typer bruk, beregner Budsjettnemnda vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk på 28 referansebruk. Referansebrukene representerer ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografiske områder. Bygger på Driftsgranskingene, der det årlig innhentes skatteregnskaper og tilleggsopplysninger om areal, arbeid og arbeidsinnsats hos 900 jordbruksbedrifter over hele landet. Driftsgranskingene omfatter i hovedsak bruk der inntekten fra jordbruket har et vesentlig omfang (arbeidsinnsats på ett årsverk eller mer).
Resultatkontrollen Formålet med resultatkontrollen er å finne ut om utviklingen i jordbruket har gått slik som Stortinget har forutsatt i landbrukspolitikken. Budsjettnemnda utarbeider materiale som viser utviklingen for priser, kostnader, inntekter og investeringer, arealbruk, produksjon, miljø og ressursvern, distriktspolitikk, sysselsetting, likestilling m.m. Resultatkontrollen er inndelt på region- og fylkesnivå.
Statens tilbud Det statens forhandlingsutvalg tilbyr jordbruket i økte overføringer før forhandlingene starter. Statens tilbud kommer vanligvis én uke etter jordbrukets krav.
Totalkalkylen Totalkalkylen for jordbruket utarbeides av BFJ og er et sektorregnskap for hele det norske jordbruket - som om jordbruket i Norge var ett bruk. Resultatmålene i Totalkalkylen beregnes som gjennomsnitt for alle bruk, uavhengig av driftsform, størrelse, investeringsfase og område i landet. I forhandlingene brukes Totalkalkylens normaliserte regnskaper for å sammenligne inntektsutviklingen i jordbruket med inntektsutviklingen for andre grupper i samfunnet.
Tilleggsforhandlinger Partene kan kreve forhandlinger om endringene i en løpende jordbruksavtale når viktige forutsetninger for denne er blitt forandret vesentlig. Partene kan også kreve forhandlinger om tillegg til en løpende jordbruksavtale når uforutsette forhold oppstår.
Tilskudd Finansielle overføringer fra statsbudsjettet for å nå bestemte mål, normalt til mottakere utenfor staten. Staten etablerer tilskuddsordninger og gir tilskudd fordi man har til hensikt å skape resultater av samfunnsmessig verdi, som ikke kan forventes å bli realisert uten tilskuddet. Ca. 1/3 av jordbrukets inntekter er tilskudd, mens 2/3 er markedsinntekter.
Vederlag til arbeid og kapital (VAE) Brutto inntekter i jordbruket minus kostnader til uvarige driftsmidler og kapitalslit, korrigert for prisstigningsgevinst på lånt kapital.
Vederlag til arbeid og egenkapital (VAEK) Vederlag til arbeid og kapital minus realrente på lånt kapital.