Forhandlingene skjer på grunnlag av Hovedavtalen for jordbruket fra 1950, sist revidert i 1992.
- Dette medfører plikter, både for staten og jordbruket. Vi har et system for forhandlingene som er regulert gjennom Hovedavtalen, og dette har og vil vi forholde oss til. Det er viktig for oss å presisere at vi aldri forlot forhandlingsbordet. Vi ønsket å legge fram vårt krav, sier Solberg.
Forhandlingene mellom Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag startet onsdag 19. april.
- Vi klarte dessverre ikke å bli enige med Bondelaget om et felles krav å gå til staten med. Vi har krevd etter behov, og ikke etter det vi tror regjeringa godtar, sier Solberg.
- Vi har gått inn i årets jordbruksforhandlinger med næringas behov som utgangspunkt. Norsk Bonde- og Småbrukarlag ville i år gi den norske bonden mulighet til å oppnå inntekt på nivå med minstelønn, sier Solberg.
Det har vært mekling mellom partene. Det er første gang dette har skjedd.
Norges Bondelag legger frem sitt krav for staten 26. april. Statens tilbud kommer 5. mai. Forhandlingene skal være avsluttet 16. mai.
Les også Staten ber Norges Bondelag om å levere krav til jordbruksoppgjøret (ekstern lenke.)
Bærekraftig matproduksjon koster - ber staten ta ansvar
Stadig flere bønder er ikke i stand til å håndtere sine løpende kostnader. Solberg mener at årets oppgjør må være ekstraordinært om det skal gi nødvendig optimisme i jordbruket.
- Regjeringa har i Hurdalsplattformen lovet både en opptrappingsplan for inntekt, bedre velferdsordninger og styrket tollvern. 1,5 år ut i regjeringsperioden har ingen av disse tingene kommet på plass, sier Solberg, og legger til:
- Tålmodigheten til norske bønder er tynnslitt. Kravet vårt har gjenspeilet dette.
Mange avventer årets oppgjør for å avgjøre om de skal fortsette i næringa eller ikke. Nå ber Solberg regjeringa ta ansvar.
- Årets oppgjør må sende et tydelig signal til en hardt presset næring om at Hurdalsplattformen er mer enn bare er ord på papir. Nå ligger ansvaret for å sikre dette hos regjeringa, sier Solberg.
Han mener regjeringsplattformen er den beste muligheten vi har hatt på lang tid til å sikre en ny retning for jordbruket. I dag bruker vi kun 1 % av Statsbudsjettet på jordbruket.
- Jordbruksoppgjøret handler om mye mer enn bondens inntekt. Både regjeringa og vi har mål om økt sjølforsyning av mat, styrket matsikkerhet, god dyrevelferd og bærekraftig produksjon. Men dette kommer med en kostnad, avslutter Solberg.