Av Vilde Haarsaker
Blomhoff leder arbeidet med NNR-prosessen. Han har uttalt at komiteen «… har foretatt en grundig og omfattende gransking av all tilgjengelig litteratur på dette fagfeltet […] Samlet sett er det altså i dag ingen stor usikkerhet knyttet til våre konklusjoner relatert til helserisiko av rødt kjøtt».
Relevante studier er utelatt
Det er ikke Trine Thorkildsen enig i. Thorkildsen er fagsjef for ernæring i MatPrat, Opplysningskontoret for egg og kjøtt. MatPrat finansieres av omsetningsavgiften på egg og kjøtt som norske bønder betaler inn til Omsetningsrådet.
- NNR-komiteen bygger sin argumentasjon om negative helseeffekter av rødt kjøtt primært på fire kunnskapsoppsummeringer. Foreløpig har de ikke delt informasjon om hvorfor en rekke andre relevante kunnskapsoppsummeringer ikke er vurdert. Dette gjør det utfordrende for andre forskere og fagpersoner å bedømme hvor grundig og helhetlig vurderingen faktisk har vært, forteller hun.
MatPrat har gått gjennom de fire kunnskapsoppsummeringene som NNR baserer rådene sine på.
– Gjennomgangen vår viser at mange av studiene som de fire oppsummeringene er basert på, ikke har funnet økning i sykdomsrisiko ved langt høyere inntak enn maksanbefalingen NNR har landet på, sier Thorkildsen.
Ingen statistiske analyser
Konkrete, tallfestede anbefalinger for inntak kan gi inntrykk av at NNR har gjort egne statistiske analyser. Imidlertid fremkommer det i rapporten at rådene ofte er fastsatt med utgangspunkt i gruppekonsensus.
– Når flere av studiene som inngår i den utvalgte litteraturen ikke stemmer overens med gruppens konklusjoner er det grunn til å rope varsko. En av kunnskapsoppsummeringene konkluderer sågar med det motsatte av NNR: at kunnskapsgrunnlaget er svakt. I tillegg skiller ikke to av fire kunnskapsoppsummeringer mellom rent rødt kjøtt og bearbeidet rødt kjøtt. Dermed kan ikke disse brukes til å begrunne negative helseeffekter av rent rødt kjøtt, sier Thorkildsen.
Også hovedforfatteren bak en artikkel om sykdomsbyrde av kosthold som NNR har basert seg på, peker i et intervju i Aftenposten 10. april på at forskningen på rødt kjøtt er svært usikker.
- Det er behov for bedre data før vi kan gi sterke anbefalinger. Selv om det kan være lurt å begrense inntaket av rødt kjøtt, er det ikke gode nok data til å si at 350 gram er en god grense. Jeg ville sett på anbefalingene om rødt kjøtt med forsiktighet. Risikoene ved rødt kjøtt er det jeg tolker med størst varsomhet, sier Benjamin Matthew Clarsen til Aftenposten.
0-1 egg
Når det gjelder egg anbefaler NNR at 0 til 1 egg om dagen kan være del av et sunt kosthold.
- Det er overraskende at de kommer med maksanbefaling for egg, for i kapittelutkastet konkluderer de med at evidensen for sammenheng med negative helseeffekter er svak og begrenset. Utfra deres egen metodikk skulle det dermed ikke vært gitt en konkret mengdeanbefaling med utgangspunkt i helse, sier Thorkildsen.
For hvitt kjøtt finner ikke NNR noen sammenheng med negative helseeffekter. Hva er det egentlig i det røde kjøttet som er helseskadelig?
- Det sier NNR-komiteen ingenting om i utkastet. I bakgrunnskapitlet om rødt kjøtt som var på høring tidligere i år beskrives noen ulike hypoteser for biologiske mekanismer, men de er ikke tydelige på hva som eventuelt er knyttet til hvilken sykdom, sier Thorkildsen.
Krevende å forske på ernæring
Thorkildsen forklarer at det er mange utfordringer ved å forske på matvarer og sykdomsutvikling, og at ernæringsforskningen er preget av en rekke svakheter og beheftet med betydelig usikkerhet.
- Ernæring er veldig komplisert å forske på. Livsstilssykdommer utvikles over tid, noe som gjør det umulig å utføre gullstandarden innen forskning: randomiserte kontrollerte kostforsøk. Forskningen er derfor i stor grad basert på observasjonsstudier. Fra disse kan vi ikke dra konklusjoner om årsakssammenhenger, og de gir høyst usikre resultater, sier Thorkildsen.
Hun forteller at man fra internasjonale studier vet at de som spiser mye rødt og prosessert kjøtt også spiser mindre grønnsaker, fiber, fullkorn, fisk og hvitt kjøtt, har høyere kroppsvekt, røyker mer, trener mindre og har høyere forbruk av sukker og alkohol.
- Slike såkalte konfunderende faktorer forsøker man vanligvis, i større eller mindre grad, å justere for. Men, når livsstilmønsteret er så fundamentalt forskjellig, blir det svært vanskelig, om ikke umulig, å justere fullstendig for dette. En nyere metaanalyse av slike studier finner faktisk statistisk sammenheng mellom nesten alle matvarer og økt risiko for død, sier Thorkildsen.
Thorkildsen forklarer videre:
- Samtidig er den statistisk beregnede økningen i risiko i disse studiene nokså små, noe som igjen gjør det utfordrende å med sikkerhet fastslå om observerte sammenhenger faktisk er reelle årsaksforklaringer. Metodene vi bruker er rett og slett ikke gode nok.
Mer positive til kaffe og te
MatPrat har fulgt NNR-prosessen tett fra starten av og, gjennomgått alt materiell som har blitt publisert, stilt spørsmål til komiteen, bestilt uavhengige faglige rapporter, delt kunnskap med næringen og skrevet et utall høringsinnspill.
- Vi registrerer en ulik tone i omtalen av kjøtt og egg enn for andre matvarer. Det fremstilles som at kjøtt og egg ikke er viktige ernæringsmessig. NNRs omtale av for eksempel te og kaffe er mer positiv, selv om disse ikke bidrar med viktige næringsstoffer, slik kjøtt og egg gjør. Etter å ha gått gjennom rådene som nå er på høring er vi bekymret for den vitenskapelige kvaliteten. Forhåpentligvis vil feil og svakheter korrigeres før lansering i juni, sier Thorkildsen.