Avtalen mellom Ap, Sp, Venstre, Krf og Pasientfokus ble offentliggjort 3. februar. Partiene var da enige om at et årsverk reduseres med 50 timer over to år, til 1700. Det gjøres ingenting med avkastning på egenkapital eller med normeringa.
Det er denne avtalen som i dag ble lagt fram som en Stortingsmelding i Statsråd. Meld. St. 10 (2024–2025), Prinsipper for tallgrunnlag m.m. i jordbrukspolitikken er på to sider, og lik avtalen som ble lagt fram tidlig i februar.
Klikk her for å lese reaksjonen fra NBS da avtalen var klar.
- Forslaget til nytt tallgrunnlag svarer ikke på de utfordringene næringa står overfor. Vi savner nødvendige avklaringer fra ministeren, blant annet på hvordan normeringen skal håndteres over tid, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Tor Jacob Solberg.
- Vi vet ikke om normeringa slik den er foreslått skal gjelde fra 2027. Uten denne avklaringen er det umulig å vite om tallgrunnlaget står seg over tid, legger han til.
I tillegg til avtalen om tallgrunnlaget, redegjøres det for de økonomiske konsekvensene ved endringene i tallgrunnlaget:
"Avtalen om redusert timetall per årsverk vil gi økt bevilgningsbehov over jordbruksavtalen, alt annet likt. Også målet for økologisk jordbruk og prioriteringen av Nord-Norge vil innebære økonomiske konsekvenser, som i stor grad vil håndteres innenfor jordbruksavtalens rammer”.
Det betyr at satsingene utover timetall ikke medfører økte rammer til jordbruket, men innebærer en fordeling innenfor ordinær ramme.
Solberg er opptatt av at tallgrunnlaget skal stå seg over tid. Det er nødvendig dersom jordbruket skal levere på samfunnsoppdraget og vi skal nå 50 prosent sjølforsyningsgrad.
- Skal vi øke norsk matproduksjon med 25 prosent samtidig som inntekta i jordbruket skal strupes, trengs det ikke noe mer enn et under for at det skal skje, sier Solberg.
- Det er ikke samsvar mellom det regjeringa legger opp til og det de ber om, avslutter han.
Nå skal meldingen behandles i Stortinget. Det er ikke klart når dette skjer.