Tirsdag 27. juni møtte politisk nestleder Vegard Vigdenes landbruks- og matminister Sandra Borch og Bondelagsleder Bjørn Gimming for å diskutere tørkesituasjonen. Flere tiltak iverksettes umiddelbart i de tørkerammede fylkene på Østlandet, i Rogaland og i Agder.
- Vi har en litt annen situasjon enn i 2018. Det er nå en mindre del av landet som er rammet, og det er større lokale variasjoner, men samtidig ser avlingene enkelte steder ut til å være enda dårligere enn i 2018. Tiltakene som vi iverksetter haster det å få på plass. Det viktigste nå er å legge til rette for at det blir nok grovfôr til vinteren, sier landbruks- og matminister Sandra Borch i en pressemelding.
- Regjeringa skal ha skryt for at de er på ballen, sier Vigdenes. Han peker på at dette ikke var tilfellet i 2018.
- Dette er starten på en dialog som må vare gjennom hele sommeren. Tiltakene som kommer er positive, men vi må følge med fremover om det er tilstrekkelig for å sikre matproduksjonen, fortsetter han.
Frykter nedslakting
Hans-Erik Navestad driver med korn og ammekyr i Nordre Follo. Han har allerede satt inn vanningstiltak på noe av kornarealet på sin egen gård, men frykter konsekvensene av tørkesommeren.
- Ammekuproduksjonen er allerede en produksjon med svært dårlig økonomi. Å måtte kjøpe inn dyrt fôr vil ikke være mulig, sier han.
Navestad er særlig bekymret for å måtte slakte ned en betydelig andel av sin ammekubesetning som han har brukt mange år på å bygge opp til det den er i dag.
- Det hadde vært utrolig synd, og det er ikke noe jeg har lyst til. Vi har venta med deler av førsteslåtten til nå, og jeg ser at vi vil ha mye mindre fôr tilgjengelig i vinter. Nå har det endelig kommet noe regn og vi håper på at det kan bli en brukbar 2. slått.
- En tredje slått kan vi nok se bort fra når det blir så sent. Det er ingen tvil om at grovfôret til vinteren blir kraftig redusert. Med det fôret som er høstet blir det å slakte ned mange dyr, fortsetter Navestad.
Vigdenes er kjent med situasjonen Navestad og mange andre bønder står i. Han er bekymret.
- Terskelen for å slakte ned er betydelig lavere nå enn i 2018. Det er bekymringsverdig. Det er helt nødvendig med umiddelbare og målrettede tiltak.
Også situasjonen for kornet er kritisk. Navestad forventer svært dårlige avlinger.
- Når det gjelder kornavlingene er løpet for det meste kjørt og regnet vil i liten grad rette opp avlingene her. Vi har vanna det vi har mulighet til, både av korn og gras.
Han er kritisk til dagens avlingsskadeordning som ikke gir et økonomisk insentiv til de som har ønske og mulighet til å vanne for å øke avlingen.
- Det ville økt vår matberedskap.
Han tror det er mange bønder som er redde for avkortning på oppgjøret ved erstatning for produksjonssvikt, og handler deretter.
- Det er et tankekors og noe som må gjøres noe med. Jeg kan ikke fatte og begripe at det ikke skal lønne seg å vanne kornåkere i den situasjonen som er i Europa med matvarekrise, sier Navestad.
Bekymret for avlingssvikt på beite
I Rogaland ser det ut til at det på fylkesbasis er en tilnærmet normal førsteslått. Tørken vil likevel ha store konsekvenser, særlig for beitebrukerne. Fylkesleder i Rogaland, Stig Arild Helgesen, sier signalene fra hele fylket er at beitene er sterkt påvirket av tørke.
- Det har vært en relativt kald vår, slik at beitene kom sent i gang med voksteren. Etter temperaturen normaliserte seg, har det ikke kommet nedbør av betydning, forteller Helgesen.
Konsekvensen er at mange sliter med å ha nok beite til dyrene sine. Fylkeslaget i Rogaland mener derfor svikt i avling på beite må gi grunnlag for tilskudd. I dag gis det kun tilskudd til gjødslet beite, med en omregningsfaktor på 0,6 i forhold til dyrket areal.
- Dersom «avlingene» på beite svikter, må bøndene kompensere med å bruke av det fôret som er høstet til vinterfôr. Sånn sett er avlingssvikt på beite like dramatisk for beitebrukerne som en avlingssvikt på det dyrkede arealet, sier Helgesen.
Vigdenes har forståelse for situasjonen til beitenæringa.
- Vi ønsker også erstatning for innmarksbeite. Dette er noe vi jobber videre med, sier Vigdenes.
Mener satsene må økes
Vigdenes er positiv til tiltakene regjeringa nå setter i gang, men mener pengesekken må bli større.
- Situasjonen er alvorlig. Det kommer til å produseres mindre mat i Norge i år, derfor må det stimuleres til at bønder som har mulighet til å produsere mer mat må gjøre det. Men det må lønne seg, sier han.
I jordbruksforhandlingene ble partene enige om nye satser for erstatning for produksjonstap fra 2024. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener disse satsene må ligge til grunn for erstatning allerede i år.
- Vi vil komme tilbake til størrelsen på summen som kan betales ut ved produksjonssvikt. Med det behovet vi ser i næringa, vil summen måtte behandles i Stortinget, avslutter Vigdenes.