Hvem: Tore Jardar Skjønsholt Wirgenes
Alder: 44
Hvor: Kvelde, Larvik kommune, Vestfold
Yrke: Jorddyrker og bonde
Gårdsdrift: 270 daa / 190 daa dyrka, 1 ansatt fulltid og 2 praktikanter på fulltid.
Livrett: Hjemme – konas levergryte på eget slakt og grønnsaker. Ute – blitt veldig svak for hvalbiff der det finnes, eller grasfora norsk entrecôte som noen restauranter har på menyen. Spør og mas!
Hva er egentlig regenerativt?
Godt spørsmål. Det handler først og fremst om å ta vare på matjorda. Sørge for å fôre mikrober og jordlivet. Sørge for å legge til rette for maks fotosyntese og karbonkretsløp. Sørge for at vi tenker solide økosystem i alt vi gjør. Så godt det er mulig da. Dessuten så handler det om at husdyra er mer enn kjøtt, de er også viktige redskap for bondens arbeid.
Hvordan har dere kommet fram til å drive regenerativt, hvor lenge har dere drevet slik?
Vet ikke når. Og vi hadde ikke ord på det til å begynne med. Men vi så at jorda vår var ødelagt. Vi så at matjorda forsvant i elvene. Vi så at fjorden tok skade. All langsiktig økonomi tilsa at vi bare måtte snu utviklinga vår. Men siste åra fikk vi hjelp av landbruksrådgivninga til å systematisere og legge bedre planer. Vi blir målt nå. Det er spennende.
Hva/hvem inspirerer dere til å drive som dere gjør?
Inspirasjon for meg handler om god mat og solide økosystem. På rett måte er det ikke vanskeligere å drive regenerativt enn konvensjonelt. Både økonomisk, økologisk og innsatsmessig. Klima er i endring. Vi merker det. Det er stor risiko å ikke ha en jordhelse i god stand.
Hvem er andelshaverne, kommer de langveis fra?
Vi har 300 medlemmer, og de er først og fremst fra kommunen. Men vi har også en stor gjeng fra Oslo, og enkeltpersoner fra både Røros, Mandal og Sverige. Vi tror tida er inne for å satse mye mer lokalt. Men det må være enkelt for forbruker. Mat hver uke og hele bredden må kunne serveres skal vi lykkes.
Hvilke salgskanaler benytter dere, og hvilken er deres viktigste?
Andelslandbruk er det beste. Praktisk og enkelt. Og minst risiko. Men fint å selge litt overskuddsvarer på REKO eller restauranter. Utfordre restaurantene. De må ikke bestemme. Vi må kunne levere hva vi har en uke, også må de tilpasse menyen. Kokkene elsker det. Men mange har glemt hvordan en «normal» verden funker.
Fortell litt om EUs Carbon Farming-prosjekt, som dere er en del av?
Vi fikk nylig lov å presentere lille gården vår til EUs visepresident. Og våre resultater. Ikke minst hvordan vi selger inn til våre medlemmer solide økosystem, rent vann og ren fjord. Dette er viktig for folk. Samtidig binder vi CO2. Jeg er ingen EU forkjemper, tvert i mot, men på disse områdene er EU foran. Jordhelse er klimaarbeid i praksis. Både for å lagre CO2 og for å stå sterkere mot flom og tørke. Og ikke minst få bedre nytte av jordas egne lager av mineraler og næringsstoffer vi normalt ikke får tak i. Elsker det gamle slagordet til NBS om landbruk i et evighetsperspektiv. Da må vi også gjøre det!
Hvordan ligger dere an i forhold til målet om å binde mer CO2 enn dere slipper ut? Hvilke metoder bruker dere?
Det er ikke gode måleverktøy. Vi må også sjekke over lang tid. Minimum 5 år. Men å måle avrenning, biodiversitet, sjekke om jordpakkinga forsvinner, osv., er lett å følge med på. Der har det skjedd gode resultater på kort tid. NLR måler og vi måles også med Savorys EOV metode. Der er målet å øke gårdens økologiske vitalitet. Karbonfangst går hånd i hånd med dette.
Er dere introvert eller ekstrovert? Hvordan går det i hop med å ha mange innom gården til enhver tid?
Haha! Vi er absolutt best i vår egen sfære! Skiller bra på dette. Men liker «community»-følelsen som særlig våre praktikanter tilfører. Dessuten så handler det om «certified by customers» noe ingen annen sertifisør klarer. Vi er åpne døgnet rundt, hele tiden for folk.
Vi har alle problemer med å følge opp våre prinsipper. Har du en langreist «guilty pleasure»?
Avokado er totalt forbudt. Blir bare irritert av det når jeg er ute og spiser eller får servert hos venner. Og det samme med importkjøtt. Spør alltid på restaurant. Jeg velger grønt i stedet eller går, om de ikke har kontroll på varene sine. Men verden har jo plenty av herligheter vi ikke kan unngå: Appelsiner, kaffe og kakao, eller vin og edle dråper. Det skal vi bare nyte, har vi muligheten. Men det viktigste er å nyte alt det gode vi kan lage lokalt i Norge. Og bli bedre på det – og tørre å utfordre!!
