Uryddig prosess mot nye kostråd

Denne artikkelen stod først på trykk i Bonde og Småbruker 4-23. Vil du abonnere på avisa? Les mer her.

31. mars ble oppdaterte nordiske ernæringsanbefalinger (NNR) sendt på høring. NBS har levert høringsinnspill til fristen som var 26. mai.

Klikk her for å laste ned høringsinnspillet.

Allerede 20. juni skal de endelige anbefalingene publiseres. Da er det opp til de nordiske og baltiske landene å oppdatere sine kostråd.

Fem utkast til bakgrunnsartikler om bærekraft og rundt 55 kapittelutkast om næringsstoffer og matvaregrupper har vært på høring. De er nå under fagfellevurdering og vil ikke publiseres før til høsten. 

- Vi forstår ikke hvordan man kan fastsette nye nordiske kostholdsråd før alt grunnlagsmaterialet er publisert. Det skal også publiseres en rapport med kommentarer til alle høringsinnspill som er kommet inn, men den kommer først etter at hele prosessen er over, sier Vilde Haarsaker, assisterende generalsekretær i Norsk Bonde- og Småbrukarlag. 

Les også NBS kritisk til nye nordiske kostråd: - Bærekraftige kostråd må være basert på arealressursene.

Fokus på klimagassutslipp 

Haarsaker mener det er et gjennomgående negativt fokus på husdyrproduksjon i de fem bærekraftsartiklene og i rådene som nå er på høring. 

- Det er ikke bare aktører i jordbruket som peker på dette, men også miljø- og solidaritetsorganisasjoner. Først var budskapet fra NNR-komiteen at bærekraft skulle integreres i kostrådene. Nå presiserer de at de kun ser på miljømessig bærekraft, og da særlig klimagassutslipp. Det blir for snevert, sier Haarsaker. 

I rapporten som nå er på høring skrives det at hovedsporet for å redusere kostholdets totale miljøavtrykk er å redusere forbruket av animalske produkter og øke forbruket av vegetabilske produkter. 

- Dette bekrefter at det er klimagassutslipp som i all hovedsak er vektlagt i vurderingene, ettersom animalske produkter generelt har høyere utslipp enn vegetabilske, men ofte kommer bedre ut når det gjelder bl.a. bruk av plantevernmidler og bidrag til biologisk mangfold, forteller Haarsaker. 

- NBS har tidligere skrevet høringsinnspill der vi påpeker at helheten i bærekraft ikke er ivaretatt. Konklusjonen fra NNR er jo i grunnen bare «spis mer plantebasert, og mindre animalsk». Og det er jo kjent fra før at animalske produkter generelt har høyere klimagassutslipp. Det trenger man ikke fem nye rapporter for å slå fast, sier Haarsaker. 

Fra melk til kyllingfilet 

Hun skulle ønske at NNR hadde et annet fokus. 

- Vi spiser omtrent samme andel kalorier fra animalsk mat i dag som på femtitallet, men litt satt på spissen kan vi si at vi har byttet ut melk og potet med kyllingfilet og Pepsi Max. I dag drikker vi i snitt en brusboks om dagen, men fokuset til NNR er på å redusere de animalske matvarene. De legger nesten ikke vekt på hvor næringstett og lettilgjengelig næring disse matvarene bidrar med. Forbruket av kjøtt fra drøvtyggere har holdt seg ganske stabilt, mens den store økningen har vært på svin og særlig kylling. Det er veldig synd at de nye rådene ikke ser ut til å fokusere på råvarer. Forskerne som så på ultraprosessert mat var tydelig på at det er negative helseeffekter, men NNR-komiteen vil ikke gi råd om å begrense denne type mat, sier Haarsaker.  

- Da blir det fritt fram for promotering av kjøttimitasjoner basert på billig stivelse, planteoljer, proteinisolater og konsistensmidler, noe som passer den globale matindustrien ypperlig. Det er billige og lagringsdyktige ingredienser som kan reise jorda rundt flere ganger. Mye av det produseres i store monokulturer. Handel med husdyrprodukter er ikke like enkelt å globalisere, sier Haarsaker. 

Hun er usikker på om folk flest vil bry seg så mye om de nye kostholdsrådene, men peker på at de vil få betydning for blant annet offentlige innkjøp, retningslinjer for mat i barnehager og pensum i skolen. 

- Men det vi egentlig trenger er mer nærhet i matproduksjonen. Flere må erfaring med alt arbeidet det er å produsere mat og hva vi har mulighet til å produsere her i Norge. Da tror jeg matsvinnet hadde gått ned, at flere hadde sett verdien av beitedyr og at det er lurt å spise mer potet og bygg. Isteden bruker vi store offentlige ressurser på å legge opp til en forenklet diskusjon om kjøtt eller planter, sier Haarsaker. 

Ser ikke på matsikkerhet og selvforsyning 

I rapporten som nå er på høring står det at de ikke gir råd om «land-spesifikke forhold som matproduksjon og tilgjengelighet (jordbruksmetoder, import og eksport, selvforsyning, matsikkerhet) og sosiokulturelle forhold (f.eks. dyrevelferd)» og at dette må håndteres nasjonalt.  

- Dette er temaer som er helt sentrale for å kunne gi kostråd som tar hensyn til bærekraft. Derfor er det svakt at NNR ikke presenterer et rammeverk for hvordan hvert enkelt land kan gi kostråd som tar hensyn til helhetlig bærekraft, inkludert matsikkerhet. Særlig ettersom det er tradisjon for at det er helsemyndighetene i hvert enkelt land som utarbeider oppdaterte nasjonale kostråd basert på NNR, noe som ikke er en politisk prosess og ikke involverer landbruksmyndighetene og fagpersoner innen landbruk. 

Les også Uten matsikkerhet, ingen bærekraft.

Potet og melk 

NNR-komiteen er mer positive til melk og meieriprodukter, til tross for det negative fokuset som har vært i de fem grunnlagsartiklene på bærekraft. NNR-rapporten anbefaler et inntak av 250 til 500 gram mager melk og meieriprodukter om dagen for å tilfredsstille inntaket av kalsium og jod. Smør skal derimot begrenses til fordel for flerumettede planteoljer, der det er gitt en anbefaling på å innta minst 25 gram per dag. 

- De peker på at melk og meieriprodukter har høy negativ miljøpåvirkning, men de gir faktisk ikke noen mengdeanbefaling ut ifra miljøhensyn, så her kan det tyde på at hensynet til helse veier tyngst, sier Haarsaker. 

Hun er positivt overrasket over omtalen av potet. I 2010 fjernet norske helsemyndigheter potet fra lista over grønnsaker som kan inngå i det norske kostholdsrådet om «fem om dagen». Argumentet var at det ikke var god nok dokumentasjon for potetens evne til å forebygge sykdom. 

- NNR-komiteen finner fortsatt ingen helseeffekter ved potet, men peker på at det av bærekrafthensyn bør inngå som en betydelig del av kostholdet i de nordiske og baltiske landene. Dette støtter vi fullt ut og vi mener den bør tas inn i «fem om dagen» igjen. Poteten kan dyrkes over store deler av Norge og er lagringsdyktig. Forbruket av matpotet er redusert fra 93 kilo på 50-tallet til 20 kilo i 2021, sier Haarsaker. 

Prosessen i Norge 

Helse- og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å oppdatere de norske kostrådene på grunnlag av NNR. Bærekrafthensyn skal tas hensyn til dersom det er tilstrekkelig dokumentert. 

- Vi mener at prosessen i Norge ikke bør settes i gang før alt av grunnlagsmateriale er publisert. Av det vi har sett så langt fra NNR kan vi heller ikke se at det faglige grunnlaget på bærekraft er godt nok til at det kan tas inn i kostholdsrådene. Dersom bærekraft allikevel skal inn i nye norske kostråd, kan ikke dette være en lukket prosess hos helsemyndighetene. Landbruksmyndigheter og fagpersoner med spisskompetanse på norsk jordbruk og jordbrukets verdikjeder må få en reell rolle i den norske prosessen, og man må legge opp til høringsrunder også i Norge, sier Haarsaker. 

Hun trekker også fram en annen bekymring.  

- Bærekraft er å gjøre avveininger mellom en lang rekke verdier og samfunnshensyn – sosiale, økonomiske og miljømessige – og undertemaer av disse. Tradisjonelt har jo det vært politikernes oppgave, basert på faglige råd fra eksperter innen ulike fagområder. Nå flyttes makt fra de folkevalgte til fagfolkene.