Norsk Bonde- og Småbrukarlag krever rettferdig sykefraværsordning
Ettersom bønder er selvstendig næringsdrivende, har ikke bonden de samme rettighetene til sykelønn som lønnsmottakere. Tilskuddsordningen for avløser ved sykdom skal i teorien dekke bondens faktiske utgifter ved sykefraværet.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener det er avgjørende at ordningen tar utgangspunkt i reelt behov for avløsning ved sykdom. Vi frykter det reelle behovet er langt større enn det som rapporteres inn. Det er flere grunner til det:
- Bonden får ikke tak i kvalifiserte avløsere og kan ikke sykemelde seg.
- Økonomien i landbruket er anstrengt og flere bønder har ikke råd til å være syke.
- Avkorting i avløsertilskuddet mot eventuell sykelønn fra annen arbeidsgiver gjør at bonden ikke har råd til å være syk.
- Bonden melder ikke inn sykefravær fordi søknadsprosessen er ikke verdt bryet. Det gjelder spesielt dersom bonden er delvis ufør eller delvis sykemeldt.
Jevnt over landet er det stort behov for avløsere. Det er vanskelig å rekruttere, særlig fordi lønnen er vesentlig lavere enn andre tilsvarende jobber. Økonomien i jordbruket må styrkes slik at bonden har råd til å betale for kompetent arbeidskraft.
Avkorting av avløsertilskuddet mot sykelønn fra annen arbeidsgiver er ulogisk. Det har ingen påvirkning på behovet for avløser at bonden eventuelt har arbeid utenfor gården. Dessuten krever dagens økonomi i jordbruket at mange bønder må ha jobb utenom for å finansiere en drift som burde kunne stått på egne bein.
Norsk Bonde og Småbrukarlag krever:
- Forhandlinger om avløsertilskuddet forhandles separat før de ordinære jordbruksforhandlingene.
- Avkorting mot annen inntekt fjernes.
- Økonomien i jordbruket må styrkes slik at bonden har råd til å betale for kompetent arbeidskraft
Beitenæringas matproduksjon er viktigere enn hyttebygging!
I norsk utmark høstes det årlig beiteressurser verdsatt til over en milliard kroner, med langt over det dobbelte som potensiale. Likevel sliter distriktsjordbruket med å realisere verdier som legitimerer arealbruken som i hundretalls av generasjoner har stått for produksjonen av mat. De siste tiårene har omfanget av arealdisponeringer til fritidsboligformål akselerert.
I Norge bygger vi ned natur tilsvarene arealet til 7.000 fotballbaner – hvert år!
Det er mange hensyn som skal tas når kommunene skal vurdere omdisponering av utmark. Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener dette må skje på beitenæringas vilkår. Utmarksbeite er en viktig ressurs for Norge og det er avgjørende at denne kan benyttes dersom vi skal ha noe som helst håp om å nå målet om 50% selvforsyning. For den enkelte bonde er utmarksbeitet en uvurderlig fôrressurs.
Skal vi ivareta kongstanken, om å produsere mat i et evighetsperspektiv, må den utmarksbaserte verdiskapinga løftes, og grunnlaget for økt beitebruk bedres. Norske kommuner må ta ansvar for beitenæringas fremtid fremfor å la kortsiktig profitt være førende for planarbeidet.
Et samlet jordbruk har styrke
Sammen har Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag sendt brev til landbruksministeren om hvordan det er mulig å få på plass et rett tallgrunnlag før jordbruksforhandlingene våren 2024.
Landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag er svært fornøyd med at det nå er framdrift i denne saken. Vi vil gi honnør til Tor Jacob Solberg og Bjørn Gimming for engasjementet de begge viser i arbeidet med å komme frem til løsninger for å nå målet om inntektsutjevning for norske bønder.
Dette samarbeidet bærer kimen i seg til en ny virkelighet for norsk landbruk der bøndenes organisasjoner kan stå sammen i kampen for at norske bønder skal ha inntekt og sosiale vilkår på linje med andre grupper.
Sammen er vi sterke!
Ikkje ta bøndene for gitt!
Norske bønder opplever at mange i samfunnet har tankar og forslag om korleis norsk matproduksjon bør innrettast i framtida.
I tillegg kjem det stadig nye krav som bøndene må følga opp.
Landsmøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil åtvara mot at bøndene og landbruket vert sett på som ein fysisk konstant som alltid, uansett politikk, vil finnast.
I store delar av landet er situasjonen i landbruksnæringa kritisk.
Riksrevisjonen peikar i sin rapport på at det er mykje dyrka areal som i dag ligg brakk.
Mange bønder har i dag ingen plan om å byggja nytt fjøs, drenera jorda si, satsa på småskala matproduksjon, legga om til økologisk drift eller andre framtidsretta planar for drifta.
På fleire og fleire bruk, små og store, er den einaste planen ein «evakueringsplan». Altså korleis avslutta drifta på garden uten for store økonomiske tap.
Skal me ha håp om å ta vare på restane av eit landbruk over heile landet, og helst auka antal bønder, er det avgjerande å få på plass inntektsnivå og sosiale vilkår på linje med andre grupper innan eit til to år.