Bakgrunnen for arbeidet er begrensningene på aggregert mål for støtte (AMS-støtte) eller såkalt «handelsforstyrrende støtte» i WTO-avtalen. I henhold til avtalen har Norge en forpliktelse til å ikke overstige 11,4 mrd. kroner i beregnet AMS, ofte omtalt som «gul boks». Maksimalstøtten inflasjonsjusteres ikke, som betyr at beløpet i realiteten reduseres årlig.
Ifølge gruppas mandat, skulle utredningen «vurdere ulike alternative prismodeller og ha en redusert AMS som siktemål, og bygge på erfaringene fra endringene i markedsordningene for kjøtt og egg. Det skal også vurderes hvordan ulike løsningsmodeller vil påvirke forutsetningene for og gjennomføringen av jordbruksavtalen og -forhandlingene, samt konsekvensene for gjennomføringen av landbrukspolitikken i tråd med Stortingets vedtatte mål» (hele mandat er vedlagt nederst i teksten).
Klikk her for å lese rapporten.
Anders Bakke Klemoen og Tor Jacob Solberg har vært Norsk Bonde- og Småbrukarlags representanter i arbeidsgruppa. I tillegg har politisk nestleder Vegard Vigdenes og Dag Fossen representert organisasjonen i faggruppene for henholdsvis melk og korn.
I dag leverte arbeidsgruppa sin rapport.
- Rapporten er nå ferdigstilt etter en god prosess med staten og begge faglag. Rapporten peker på det åpenbare: at handlingsrommet innenfor «gul boks» er brukt opp, sier Klemoen. Arbeidsgruppen har vurdert potensialet for redusert AMS for korn og melk.
- Rapporten sier noe om hvor potensialet for redusert AMS er størst. Det vil bli størst reduksjon av å fjerne målprisen på melk, sier Klemoen.
Hvilken produksjon som eventuelt skal ut av «gul boks» er det avtalepartene som skal ta stilling til. Dette vil sannsynligvis bli tema i vårens jordbruksforhandlinger.
I tillegg vil partene måtte ta stilling til hvordan pris for denne produksjonen da skal håndteres. For majoriteten av produksjonene som i dag er utenom målprisordningen er det en volummodell som benyttes. For kyllingproduksjonen brukes en referanseprismodell.
Klemoen forklarer at arbeidsgruppa har tatt stilling til flere alternative modeller levert av de to faggruppene. For melk er det to modeller som vurderes som mest aktuelle: en produktpris-modellen og volummodellen, samt en kombinasjon av disse.
- Vi står med to modeller som er mulige farbare veier for melk. I rapporten peker arbeidsgruppa på hvordan prisfastsettelse i en ny modell kan foregå, samt markedsregulators rolle og prisansvar, sier Klemoen.
- Resultatet av dette arbeidet er rapporten som nå fremlegges, og som vil kunne brukes av partene under årets jordbruksforhandlinger, legger han til.
Nødvendig innenfor dagens avtaleverk
En forutsetning for arbeidsgruppas arbeid har vært Norges ønske om å overholde sine forpliktelser overfor WTO. Det innebærer også forholde seg til begrensningene satt for AMS-støtta, eller såkalt handelsforstyrrende støtte.
Solberg påpeker at hovedutfordringen er nettopp WTO-avtalen.
- WTO-avtalen er laget i en annen tid, med et rammeverk som gjør at vi får store utfordringer med å opprettholde en fastsatt pris, eller målpris, i Norge. Det er et tydelig eksempel på at avtalen er et hinder for lands mulighet til å sikre egen matforsyning.
Det er ikke bare Norsk Bonde- og Småbrukarlag som er kritisk. En internasjonal bevegelse for å ta mat ut av WTO-avtalen har de siste årene vært aktive i forbindelse med WTO-forhandlingene. Inntil videre er derimot begrensingene for AMS-støtte gjeldende, og Norge stiller seg bak avtaleverket. Solberg mener avtalen er et stort hinder for norske bønder.
- WTO-avtalen ødelegger vår evne til å sikre pris til den norske bonden, avslutter han.
For ytterligere kommentar, kontakt:
Tor Jacob Solberg
Tlf: 911 65 119
Arbeidsgruppas mandat
I forbindelse med jordbruksavtalen 2023-2024 ble en partssammensatt arbeidsgruppe oppnevnt 14. juni 2023, med grunnlag i protokoll fra jordbruksavtalen 2023-2024, jf. Prop. 121 S (2023-2023):
«Partene er enige om at WTO-avtalen setter rammer for norsk jordbrukspolitikk, og det har gjennom forhandlingene vært lagt stor vekt på å finne løsninger som er i tråd med WTOs regelverk både med hensyn til internstøtte og samlet markedsprisstøtte (AMS).
Partene er enige om at det er behov for å vurdere endringer i markedsordningene for korn og melk på grunn av begrenset handlingsrom for videre målprisutvikling fra 2024.
Partene er enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe med følgende mandat:
«Etter Hovedavtalen for jordbruket, kan jordbruksavtaler ikke inngås i strid med internasjonale avtaler som er bindende for staten. I henhold til WTO-avtalen har Norge en forpliktelse til å ikke overstige 11,4 mrd. kroner i beregnet AMS, ofte omtalt som «gul boks».
Målpriser for melk og korn fastsatt for kommende avtaleår er innenfor gjeldende forpliktelser, men det vil være et begrenset handlingsrom for videre målprisutvikling fra 2024. WTOs landbruksavtale legger rammene for et mer markedsorientert globalt handelssystem for landbruksvarer, med målsetting om å oppnå betydelige og gradvise reduksjoner i støtte og beskyttelse for jordbrukssektoren over tid.
Partene er enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal lede et arbeid med å utrede endringer i markedsordningene for melk og korn i lys av WTO-avtalens begrensninger for internstøtte.
Utredningen skal vurdere ulike alternative prismodeller og ha en redusert AMS som siktemål, og bygge på erfaringene fra endringene i markedsordningene for kjøtt og egg. Det skal også vurderes hvordan ulike løsningsmodeller vil påvirke forutsetningene for og gjennomføringen av jordbruksavtalen og -forhandlingene, samt konsekvensene for gjennomføringen av landbrukspolitikken i tråd med Stortingets vedtatte mål.
Tatt i betraktning betydelige forskjeller i meieri- og kornsektoren, skal den partssammensatte arbeidsgruppen nedsette to separate undergrupper der markedsregulatorene og matindustrien involveres på hensiktsmessig måte.
Sekretariatet skal ledes av LMD og Landbruksdirektoratet skal bidra i sekretariatet. Den partssammensatte arbeidsgruppen skal avgi rapport i forkant av jordbruksoppgjøret 2024, senest 1. februar 2024»