Det er ikke for sent å få på plass ærlige tall
Mindre enn 40 prosent av kaloriene vi spiser her til lands, er produsert i Norge på norske ressurser. Stortingsflertallet har nå bestemt at selvforsyningsgraden i Norge skal øke til 50 prosent. Ti prosentpoeng økning vil måtte innebære en omfattende satsing på landbruket og en betydelig økning i bruken av norske matproduserende arealer. Problemet er at Stortinget ikke er villig til å betale for jobben. De bestiller økt selvforsyning, men sender regningen til bøndene. Det viser forslaget til nytt tallgrunnlag tydelig.
Tallgrunnlaget er utgangspunktet for jordbruksforhandlingene. Hensikten er å fortelle oss hva bonden faktisk tjener. Det er avgjørende for tilliten i forhandlingene at partene er enige om realitetene. Men nå har Sp, Ap, KrF, Venstre og Pasientfokus blitt enige om et forslag til tallgrunnlag som ikke har noe med virkeligheten å gjøre. Det er ikke bare dårlig politisk håndverk. Det er ren løgn. Kreativ bokføring.
I sin egen plattform lovet regjeringen at bønder endelig skulle få inntekt som «andre grupper i samfunnet», nærmere bestemt lærere og sykepleiere. Tallgrunnlaget regjeringen og deres valgte alliansepartnere nå har lagt fram, innebærer at bonden i realiteten alltid vil ligge minst 40 prosent under læreren i lønn, selv om tallgrunnlaget viser at man er jamstilt. 20 prosent av inntekten, det som kalles normering, fins nemlig ikke noe annet sted enn på papiret. Og fordi inntekten i næringen ikke er nok i seg selv, må bøndene fremdeles skyte inn ekstra egenkapital fra utenfor driften for å kunne vedlikeholde bygninger, maskiner og annet driftsapparat.
Se for deg en lærer som får beskjed om at hun må jobbe hver fredag gratis og i tillegg bruke sin egen lønn eller ta seg en ekstrajobb for å kjøpe skolepulter, datamaskiner, vinduer og ventilasjonsanlegg til skolen. Dette er hva tallgrunnlaget legger til grunn for bøndene, før de skal sammenliknes med lærere.
Det bør være klart for alle, bortsett fra de mest motvillige, at regnestykket ikke går i hop. Det er tull med tall. En næring som ikke har lønnsomhet nok til å vedlikeholde driftsapparatet, er ingen næring. Det er en veldig, veldig dyr hobby. Når man i tillegg for alvor mener at bønder fortjener å få 20 prosent av inntekten sin utbetalt som ren luft, snakker vi sosial dumping med statens velsignelse. Det er ikke et land som Norge verdig. Ingen politikere som hevder de ønsker økt selvforsyning, burde kunne stå inne for det.
«Bønder er ikke dumme»
Vi kan jo bare spekulere på hva som egentlig har skjedd: Regjeringen lovet jamstilling og økt selvforsyning, men oppdaget at prislappen i et høykostland som Norge ville svi mer på statsbudsjettet enn de egentlig var villige til. Nå prøver de å lure seg unna. Staten Norge har nemlig levd godt i mange tiår med at mange nok bønder har vært villig til å ta opp store mengder gjeld, jobbe utenom for å skyte inn penger i driften og ofre egen fritid og helse for å opprettholde matforsyningen i Norge. Dette gambler nå regjeringen i det lengste på at vil fortsette. Men det går ikke lenger. Vi har aldri vært færre bønder enn i dag, og gjennomsnittsalderen har aldri vært høyere. For mange slutter, for få unge kommer inn. Det norske landbruket holder på å rase sammen.
Bønder er nemlig ikke dumme. Uansett hva tallgrunnlaget sier, kjenner de realiteten på sin egen hverdag og sin egen lommebok. De ser at det går mer penger ut enn det som kommer inn. Alt blir dyrere, mens inntekten står på stedet hvil. De lurer på hvorfor de må jobbe kvelder og helger og ferier mens andre har fri, og likevel tjene mye mindre enn resten av samfunnet. Med god grunn.
Her er den enkle realiteten: Nasjonen Norge trenger mat, men noen må være villige til å produsere den. Da må de få en inntekt som gjør det mulig. Fram til vi får et riktig tallgrunnlag som gjør at bønder kan ha råd til å leve som vanlige folk i virkeligheten, ikke bare på papiret, vil landbruket fortsette å avvikles. Og når krisen rammer, gårdene er ute av drift og infrastrukturen har forvitret, er det for seint å angre. Ingen politikere kan da komme og si at de ikke visste.
Ærlige tall som måler bondens inntekt på en faglig riktig måte, burde være et minimum. Stortinget burde selv ha forlangt dette, for å kunne fatte beslutninger på riktig grunnlag. Hvorfor ber politikerne om å bli løyet til? Vi har tross alt ikke en landbrukspolitikk for bøndene sin skyld, men fordi samfunnet trenger mat. Man kan få inntrykk av at de som styrer landet ikke helt forstår dette.
Likevel: Det er ingen skam å snu, og det er ikke for seint å komme til fornuft mens vi fremdeles har bønder igjen. Kjære politikere, ta norsk matberedskap på alvor og få på plass ærlige tall. Nå.
Epost: mari.gjengedal@gmail.com
Telefon: (+47) 970 45 683