Høringsinnspill til Norsk Bonde- og Småbrukarlag 11.03.2025
Tallgrunnlaget - Ærlige tall
Dette er situasjonen:
På den ene siden har Stortinget sagt at selvforsyningsgraden basert på norske ressurser skal øke til 50% (fra dagens under 40%). Dette er en avgjørende og nødvendig bestilling for å øke norsk beredskap og forsyningssikkerhet i en usikker verden, og den kommer til å kreve en enorm omstilling og opptrapping i landbruket. Vi trenger flere bønder, ikke færre, for å gjennomføre jobben og levere på dette samfunnsoppoppdraget.
På den andre siden synes ikke flertallet på Stortinget å være villig til å betale for at jobben skal gjøres. De bestiller, men stikker av fra regningen. Det viser dette forslaget til nytt tallgrunnlag tydelig. Inntekten til bonden skal forbedres på papiret, men ikke i virkeligheten. Bønder skal fortsette å tjene mindre enn andre folk, og det forventes at de skal finansiere matproduksjonen av egen lomme ved å skyte inn ekstra egenkapital fra utenfor driften.
Det bør være klart for alle - i hvert fall alle som ønsker å se - at dette regnestykket ikke går i hop. En næring som ikke har en lønnsomhet som gjør det mulig å vedlikeholde driftsapparatet, er ingen næring. Det er en veldig, veldig dyr hobby. Og det å forvente at bønder skal akseptere at 20% av inntekten bare skal telle på papiret, det er sosial dumping som ikke burde være Stortinget verdig. Ingen andre næringer eller sektorer holder på sånn. Hvorfor skal bøndene akseptere det?
Dette tallgrunnlaget er et dårlig håndverk som ingen burde være stolt over. Ingen politikere som sier at de mener alvor med å øke den norske selvforsyningen burde kunne stå inne for dette.
Med det foreslåtte tallgrunnlaget viser forslagsstillerne at de egentlig ikke mener alvor med de politiske målene for landbrukspolitikken. At de ikke syns matberedskap er viktig. Hadde de syntes det var viktig, hadde de skjønt at man faktisk må betale for det.
Det norske samfunnet er fullstendig avhengig av at noen ønsker å gjøre jobben det er å produsere mat. Og for at noen skal gjøre jobben, må de få en inntekt som gjør det mulig. Forslagsstillerne håper at bøndene skal akseptere tulletall og fortsette å overtales til å bruke egne penger og dugnadstimer på å selv bekoste matproduksjonen i verdens rikeste land. Men bønder er ikke dumme. De kjenner realiteten på sin egen hverdag og sin egen lommebok. Ingen har i lengden lyst til å gjøre en jobb hvor man så soleklart blir nedvurdert og nedprioritert.
Den valgte politiske strategien er veldig kortsiktig. For i realiteten prøver man bare å fortsette med den politikken som allerede har vært ført i flere tiår. En feilslått politikk som har ført til at vi i dag har historisk lav selvforsyning, historisk få bønder og historisk høy snittalder.
Fram til vi får et riktig tallgrunnlag og en jamstilling som tetter inntektsgapet mellom bønder og resten av samfunnet (en jamstilling som ble lovet i 1975 og fremdeles er langt unna å bli realisert), kommer bøndene til å fortsette å slutte og landbruket vil fortsette å avvikles. 50% selvforsyning vil man måtte se langt etter, snarere vil den fortsette å synke.
Å få ærlige tall som måler bondens inntekt på en faglig riktig måte slik at alle vet hva realiteten i jordbruket er, burde ikke være for mye å be om.
Det burde faktisk være et minimum. Og det burde være noe politikere selv ønsket, slik at dere kan fatte beslutninger på riktig grunnlag. Vi har tross alt ikke en landbrukspolitikk for bøndene sin skyld, men fordi samfunnet trenger mat.
Det er ikke for seint. Kom til fornuften og endre kurs, mens vi fremdeles har bønder igjen.