Et liv på linje med andre

Forskjellen på Norsk Bonde- og Småbrukarlags primærkrav og avtalen mellom regjeringen og Norges Bondelag er at NBS krever forrentning på innsatt kapital og det som må til for at norske bønder skal få et liv som andre folk, både økonomisk og sosialt. Dette gjør ikke avtalen.

Når medianinntekta i jordbruket ligger på 212 000 pr årsverk, så må det bety større tall.

Kravet fra NBS er egentlig et tilbud, ei kjærlighetserklæring til det norske folk om matproduksjon i et evighetsperspektiv. En moderne tilnærming.

NBS tar Hurdals-plattformen på største alvor. Den peker på økt sjølforsyning og jamstilling av inntekt, på rett tallgrunnlag. En rekke stortingsvedtak bygger opp under dette fram til vedtaket i statsbudsjettet for 2022. Mens regjeringen prøver å avlyse egen politikk, vil NBS oppfylle den. Regjeringen har stor støtte for egen politikk i stortinget, hvis de samarbeider med SV, Rødt og MdG, som alle støtter økt sjølforsyning og inntektsopptrapping.

NBS vil ha ei massiv satsing på å sette jord i stand, sånn at vi legger et solid grunnlag for å kunne øke sjølforsyninga, og mener inntektene til bøndene må økes sånn at de får ei framtidstro som gjør at de satser på nødvendige investeringer for framtida. Dette avhenger av god driftsøkonomi, både før og etter utbygging.

Dette handler også om å strupe importen og utnytte norske ressurser til gagn for det norske folk. Det koster ikke norske forbrukere mer enn panten på ei brusflaske, eller 2.30 pr dag. Maten er så billig, ca 11 % av inntekta, at en fjerdedel, ¼, av maten kastes. Da burde det være mulig å øke prisen til bonde på i de produksjonene som drives mest effektivt, samtidig som marginene til salgsleddet også strupes.

Egenkapitalen i jordbruket må kompenseres som for andre næringer. Norske bønder lar seg ikke lure. De ser hva som kommer på konto. Renter på driftsmidler er en kostnad. Verdistigning kan man ikke betale regninger med. Å kreve normal avkastning på kapital og inntekt som andre er et rimelig krav. Å hevde at dette er å kreve for mye er tull.

Det er to retninger i norsk jordbruk. NBS krever det reelle behovet for at norske bønder skal kunne oppfylle stortingets vedtak om økt sjølforsyning og inntektsjamstilling, mens den andre retninga er å tilpasse kravet til det man tror man kan få.

Dette ga som resultat at regjeringen valgte å forhandle med Norges Bondelag, slik at Norsk Bonde- og Småbrukarlag ble spilt utover sidelinjen. NBS ga mest i forhandlingene med Bondelaget, men NBS kunne ikke gå under 180 000 pr årsverk.

Det påstås at det ble brudd for ikke alle aksepterte grunnlagsmateriale. Men det er ingen tvil. NBS står bak tallene. Men de gjelder for 2023. For 2024 finnes det ikke noe tallmateriale. Det er jo det året man forhandler om.

Situasjonen er at vi har rester av jordbruk i hele landet. Vi har ikke landbruk i hele landet lenger. Derfor trenger vi å snu utviklingen. Lar vi alt forfalle koster det 500 milliarder å bygge det opp igjen.

Årets avtale gir tapte muligheter. Nå blir det opp til stortinget. Det er rette tida for å ta opp disse diskusjonene nå.


- Styret i Nordland Bonde- og Småbrukarlag