Ærlige tall!
Dersom bondens inntekt skal jamstilles med medianlønnstakeren, mener vi det er rimelig at det er vederlag til bondens arbeid som jamstilles med medianlønnstakeren, mens vederlag til kapital behandles for seg selv. I forslaget opererer man fortsatt med vederlag til arbeid og kapital, altså skal bondens inntekt, når den er jamstilt med medianlønnstakeren, både dekke avkastning av bondens egenkapital, samt arbeidsinntekt til bonden.
Vi er svært kritiske til normering som prinsipp. Tallgrunnlaget behandler allerede et gjennomsnitt av hele landbrukssektoren, og vi klarer ikke å se noen logisk og forsvarlig grunn til å legge 20% nedtrekk på bøndenes inntekt. Et inntektsnivå 20% under sammenligningsinntekta er ikke reell jamstilling. Videre er vi svært bekymret for hvordan normeringa skal behandles etter at jamstillinga teoretisk sett er oppfylt i 2027. Dersom normeringa står fast på 20% vil det i praksis bety at avstanden mellom bondens inntekt og medianlønna øker. Det er heller ikke reell jamstilling.
Videre er vi uenige i måten kapitalen behandles i forslaget. Norske bønder har gjennomsnittlig investert 1,7 mill. pr. årsverk. Vi mener det er helt urimelig at disse investeringene ikke skal ha en avkastning som vedlikeholder kapitalen og gjør bonden i stand til å reinvestere i driftsapparatet sitt ved behov, og over tid. For at dette skal være mulig må kapitalen ha en avkastning som beregnes ut fra gjenanskaffelsesverdi, og ikke bokførte verdier. Konsekvensen av forslaget slik det foreligger er at bøndene tærer på kapitalen og blir stadig mer avhengig av å finansiere investeringer med gjeld, og å tjene penger utenfor landbruket.