Like over nyttår inviterte vi derfor bygningsplanleggere fra Norsk Landbruksrådgivning (NLR) og økonomi-/finansieringsrådgivere fra Tine og Innovasjon Norge (IN) til å diskutere ut- og ombyggingsmuligheter for små og mellomstore båsfjøs i fylket, og hva som trengs av støtteordninger for å gjennomføre slike prosjekt.
Her er en del av det som kom fram i møtet:
Planlegges ombygging og nybygging på grunnlag av gårdbrukers drømmer, eller på grunnlag av økonomiske rammevilkår?
Planleggere får ofte bestilling på konkret tegning, uten at økonomiperspektivet er vurdert. Det er uheldig at man starter med tilbud fra byggefirma og deretter ber om driftsplan, det er ikke lurt å låse seg til leverandør før økonomien er på plass.
Det kan også være lite gunstig å bruke I-mekselger som tegner - tilbudstall på bygget rundt viser seg ofte å bli for lave. Og blir prosessen god nok når den kjøres på selgers premisser?
Økonomirådgivning er lite etterspurt. Forprosjekt fra NLR vurderes som for kostbart, og byggefirmaene gjør det "gratis". (Forprosjekt burde inneholde HMS-vurderinger, men dette øker bare kostnaden.)
Innovasjon Norge har sjekkliste for hva som bør vurderes i planleggingsfasen, denne ble sendt alle landbrukskontorer i fylket før jul, og fåes ellers på forespørsel. Den ligger også nederst på denne siden.
Nordland BS har fokus på bruk med inntil 30 kyr, fordi det er mange av dem i fylket og de er spesielt sårbare i forbindelse med nye bygningskrav. Hvilke tilpasningsmuligheter har de?
Norsk Bonde- og Småbrukarlag diskuterer en økning av maksimal tilskuddssats fra 35 til 50%.
Det er viktig med økte bevilgninger til Innovasjon Norge, uavhengig av prosentsats på tilskuddene. Tilskuddsramma har vært uendret i mange år, mens kostnadene har økt. Realverdien i tilskuddene avtar. Har man utslitt båsfjøs og ønske om å fortsette med sine 20 årskyr, får man ikke regnestykket til å gå opp.
Tilskuddsgrense på 50% kan være bra, men med tak på 2 mill. begrenses de fleste tiltak uansett (35% av 5,7 mill. eller 50% av 4 mill. totalt).
Taket må heves! Det er også fare for uheldige tilskuddstilpasninger hvis 50% gjelder bruk med max 30 kyr, da er det bedre med gradvis nedtrapping igjen jfr strukturtilskudd melkeku.
Hver fjøs er unik, alder er ikke avgjørende. Det må gjøres en tilstandsvurdering før beslutning om om-/nybygging. Regn årskostnad over beregnet levetid på fjøsen. Gode båsfjøs utgjør store verdier, de kan ha store muligheter med små tilbygg.
Båsfjøs for 10-20 kyr kan tilrettelegges, men noen er så utslitt at det ikke er aktuelt. En av planleggerne har et 8kyrs-fjøs på tegnebrettet nå, naturlig nok uten robot/melkegrav. Det finnes løsninger for det meste!
Gamle fjøs med dårlig logistikk etter ombygging gir unødvendig mye jobb i det daglige. Det må planlegges slik at arbeidstida kan brukes konstruktivt.
Det er viktig å planlegge med egen fôrproduksjon, samt sikkerhet i tilfelle uår. Økt produksjon gir behov for mer jord. Med dagens arealtilskudd kan man kjøre ganske langt, men det tar tid. Arbeidstidsbehov og lønn til innleid arbeidskraft må være med i beregningene (jfr Grovfôr2020).
Innovasjon Norge har krav om lønnsomhet i prosjektene, men det gjelder gården som helhet. Har man flere produksjoner/mangesysleri, åpner det for mindre lønnsomme enkelttiltak. IN godtar også mer brukt utstyr enn tidligere, både robot og annet, så lenge det holder en viss standard.
Strukturtilskudd melkeku ble innført i jordbruksavtalen 2018.
Har det gitt merkbar effekt med tanke på ombyggingsmuligheter?
Alt som hjelper på den generelle driftsøkonomien hjelper også på finansieringsmulighetene. Pyramidetilskuddet har dessuten en viktig signaleffekt, sammen med øvrige tiltak som fokuserer på små og mellomstore bruk. Det er en seiglivet myte at alt må være stort - også for å være støtteberettiget hos IN.
Kombinasjonsdrift gir ofte driftsplaner som går i hop, pga høgere tilskudd på de første enhetene. Ikke alle kan leve av bare 20 årskyr. Litt ammeku og sau hjelper, evt andre tiltak/produksjoner.
Bra med fokus på beitebruk. Dette er lettere å tilrettelegge for i mindre besetninger, og gode beitetilskudd vil styrke mindre bruk.
Drives det oppsøkende virksomhet for å tilby råd og hjelp i beslutningsprosessen, eller gis dette kun på direkte forespørsel?
Tinebønder har årlige rådgiverbesøk. Der diskuteres framtida, men det presses ikke på for ombygging.
Det er mye fokus på hva man kan få for gården ved et eventuelt salg. Dette fører dessverre til at flere gårdsbruk slaktes, i stedet for å selges som drivverdige enheter.
Hvordan når man ut til målgruppa? Fylkesmannen i Trøndelag sitt prosjekt Velg melk, med temamøter, er et eksempel til etterfølgelse. Nordland Bonde- og Småbrukarlag har det siste året jobbet med et tilsvarende prosjekt, med fokus på å opprettholde små og mellomstore melkebruk og holde matjorda i drift. Vi møter stor velvilje, og leter nå etter sluttfinansiering. NLR jobber med et liknende prosjekt i Troms og Finnmark.
Det er mange som allerede har bygd om. Rådgivnings- og motivasjonsprosjekter må få tak i de som ikke møter opp "over alt";
Det er like viktig å nå de som fortsatt driver i gammelfjøsen uten å ha lagt konkrete planer for framtida.
Det er avgjørende hvem man har kontakt med først i prosessen, for å få en god runde. Start hos Innovasjon Norge gir et godt utgangspunkt (jfr sjekklista). Driftsplan kan ikke komme sist!
Denne artikkelen, og møtet den bygger på, har kun hatt fokus på investeringsbehov i forbindelse med nye/endrede bygningskrav.
Det har imidlertid ingen hensikt å tilrettelegge for ombygginger ved hjelp av økte tilskudd o.a., dersom økonomien i melkeproduksjonen i seg selv ikke bedres. Nordland Bonde- og Småbrukarlag jobber også for å styrke driftsøkonomien på små og mellomstore melkebruk.