Allerede nå, før jordbruksforhandlingene starter, kommer resultatet av stortingets vedtak om tallgrunnlaget fra rett før påske. På papiret passerer bøndene lønnsmottakerne i inntekt, basert på beregningene.
Det nye i stortingets vedtak er at man tar utgangspunkt i beregnet inntekt i jordbruket, som er beregnet til 654.000 kroner, trekker fra avkastning til investeringer i avskrivbar kapital og kommer fram til 576.300 i årsresultat pr. familieårsverk inkludert jordbruksfradrag etter avsetning, og normerer opp inntekta med 20 %, eller 115.300. Da ender man på 691.600, som er 3.200 kroner over gjennomsnittet for lønnsmottakerne, som er beregnet til 688.400 kroner for 2025.
- Disse tallene er konsekvensen av manglende kapitalavkastning, og normering. Det blir akkurat som vi har advart mot, uttaler leder i Nordland Bonde- og Småbrukarlag Angelica Svarto. - Å si at bønder tjener mer enn medianlønnsmottakeren, når hele kapitalen ikke er skilt ut, og inntektene er skrevet opp med 20 % luftpenger, er i beste fall tilsløring av forholdene. I verste fall blank og overlagt løgn.
Sammenlignet med tallene for 2024 (435.300 mot 654.000) blir beregnet inntektsøkning 220.000 pr. årsverk over to år. Beregningene fra 2024 til 2025 viser en økning på 91.900 kroner eller 16,4 prosent.
Tallene for 2025 er budsjetterte tall, bygd på en rekke anslag og prognoser. Disse tallene er derfor mer usikre enn tallene for 2024, som bygger på foreløpige regnskapstall. Men begge tallene kan bli korrigert i ettertid.
- Man kan gjerne insistere på at dette er riktig og rettferdig, men så lenge bøndene i realiteten ligger langt under andre grupper i inntekt, og bruker opp egenkapitalen sin over tid, så kommer bøndene til å legge ned minst like fort som før. Nedbyggingen av norsk jordbruk og matproduksjon fortsetter, og sjølforsyningsevnen og beredskapen bygges ned. Alle visjoner om økt sjølforsyning fremstår nå som virkelighetsfjerne ønskedrømmer, avslutter fylkesleder Angelica Svarto i Nordland Bonde- og Småbrukarlag.