Nordland Fylkeskommune utarbeider i disse dager en regional plan for miljø og klima-tilpasning for Nordland, og inviterer bredt til medvirkning. Vi i Nordland Bonde- og Småbrukarlag ønsker denne invitasjonen velkommen. Alle bransjer, bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner må bidra til løsninger på klimautfordringene. Samfunnsstrukturer må endres. Landbruket har som første næring inngått avtale med regjeringen om å kutte klimagassutslippene, vi skal kutte 5 millioner CO2-ekvivalenter i perioden 2021-2030.
Klima- og miljøutfordringer henger sammen og byr på mange usikkerhetsmomenter. Men én ting er sikker: Framtida kommer til å bli vanskeligere for næringer som arbeider aktivt med biologiske prosesser, slik som jordbruket. Den forrige miljø- og klimaplanen for Nordland, som ble utarbeidet for 2011-2020, uttrykte at «i sum ventes klimaendringer å være positive for jordbruket i Nordland». Dette maler et falskt bilde av våre framtidige utfordringer.
Nordland er et gras- og beitefylke. God agronomi kommer til å bli vanskeligere som følge av endret nedbørsmønster. Vi venter mer ekstremvær, større variasjoner og uforutsigbarhet gjennom vekstsesongen, og dårlig overvintring av grasvekster. Nordland Bonde- og Småbrukarlag er derfor tydelige på at tiltak som underbygger og støtter god agronomi må stimuleres i miljø- og klimaplanen. Vi trenger helhetlige tiltak hvor agronomi, jordhelse, bruksstruktur, bærekraftig ressursutnyttelse og bygdeliv ses i sammenheng.
Klimautfordringene kommer til å sette framtidas matprodusenter i en svært krevende situasjon. Bonden må ha stor agronomisk forståelse, i tillegg til en trygg økonomisk hverdag, for å kunne utføre jordbrukets samfunnsoppdrag; Robust og langsiktig matforsyning, helsemessig trygg mat, god dyrevelferd, biologisk mangfold og velholdte kulturlandskap.
Vi trenger bosetting i alle bygder. Økonomiske virkemidler må bidra til drift av gårder som muliggjør utnyttelse av våre lokale ressurser på en best mulig måte. Bonden må ha betalt for sine arbeidstimer når gjerder skal repareres, møkker kjøres og dyr luftes på gode beiter! Bonden må også ha et faglig nettverk i bygda.
Det mest klimavennlige nordlandsbonden kan gjøre er å produsere mest mulig mat til nordlandsbefolkningen på en så ressurseffektiv og miljøvennlig måte som mulig. På denne bakgrunnen mener vi at følgende punkter er viktig for klimatilpasningen i jordbruket i Nordland:
- Øremerkede midler til god agronomisk praksis som vekstskifte, beiting og god gjødselhåndtering.
- Økte tilskudd til grøfting og drenering.
- Mer kunnskap om og forståelse for at jordhelse, naturhelse og menneskehelse hører sammen, og at matjord er en ikke-fornybar ressurs.
- Tiltak for grønn, småskala energiskaping på gårdsnivå.
- Mer dyrking av lokale bær og grønnsaker som må kreve salgstilgang i lokalbutikkene.
- Det er matsvinn å la utmarka stå urørt. Det er kun drøvtyggere som kan gjøre gras og beite om til menneskemat. Verden trenger mer mat, og vi må bidra med våre ressurser.
Det er kun god agronomi som kan sørge for nok og sunn mat til alle, og samtidig redusere miljø- og klimapåvirkningen. For å få til dette trengs små og store gårdsbruk, lønnsomhet som muliggjør arbeidet for god agronomi, og maksimal utnyttelse av våre naturressurser i et levende lokalsamfunn.
Skal vi holde gårdsbrukene våre i drift, trengs det en kraftig økning i bondens inntekt. Ærlig inntjening for ærlig arbeid bør være et mantra som også gjelder for jordbruket. Matproduksjon og klimatilpasning er ikke dugnadsarbeid.
Gerbrand Vink, og Astrid Tove Olsen,
styremedlem fylkesleder