Når skal nordnorske forbrukere få muligheten igjen til å kjøpe TINE Økologisk melk, produsert på nordnorske gårder, tappet på egne kartonger, nord for polarsirkelen?
I Forord til Agri Analyses rapport «Mangel på norskprodusert øko-melk?» Rapport 2–2022 (Anne Austrem Bunger, Margaret Eide Hillestad, Bjørn Ingar Holmen) kan vi lese:
«Det er en målsetning at økt etterspørsel etter økologiske matvarer skal møtes med norsk produksjon. Like fullt ser vi at det selges mer og mer økologiske produkter i dagligvarehandelen, mens norsk produksjon stagnerer og går tilbake. Dette skjer samtidig som produksjonen i våre naboland øker, og EU har en klar og uttalt ambisjon om å øke arealene som dyrkes økologisk vesentlig i årene som kommer. Dette betyr både at norsk økologisk produksjon ikke responderer på etterspørselsmekanismen, og at norske produsenter taper markedsandeler i eget hjemmemarked. For Norge som nasjon betyr det en svekket selvforsyningsgrad. Dette var bakgrunnen for at Agri Analyse søkte om midler over nasjonale prosjekter innen økologisk landbruk for å finne årsakene til at økologiske melkeprodusenter slutter med økologisk drift, og hva som må endres for at det skal bli mer attraktivt å fortsette, samt få nyrekruttering av økologiske melkeprodusenter. Vi har stilt spørsmål om hvilke økonomiske variabler som kan bidra til å snu den negative utviklingen i økologisk melkeproduksjonen.»
En skulle tro det er en markedsmulighet for norske bønder og matindustri, men i stedet øker importen av økologiske melkeprodukter, mens norskandelen synker.
Coop har doblet sitt salg av økologiske melkeprodukter i perioden 2018 til 2021 (basert på eget estimat).
Rema satser stort på økologisk produkter gjennom Kolonihagen, som i all hovedsak importerer sine økologiske melkeprodukter fra Danmark. (https://www.nationen.no/motkultur/faglig-snakka/okologiske-melkeprod..., 03.12.2021)
Rørosmeieriet har sine melkeprodukter inne hos Norgesgruppen, og melder også om stigende salgsvolum. I tillegg omsetter både Tine og Rørosmeieriet økologiske melkeprodukter i storhusholdningsmarkedet. Økologisk landbruksproduksjon i Norge er liten.
Det økologiske jordbruksarealet representerer i dag 4,3 prosent av det totale jordbruksarealet, en nedgang fra 5,1 prosent i 2012. Produksjonen av økologisk melk representerte i 2020 3,3 prosent av totalen, tilsvarende i underkant av 50 tusen tonn. Det har vært en nedadgående trend i det økologiske arealet, i mengde og andel produsert økologisk melk og i antall økologiske bønder de siste 10 årene.
Den korte historien om økomelka i nord
For vel ti år siden var etterspørselen etter økomelk økende i Nord- Norge, og Tine trengte flere liter økomelk for å mette markedet. En gruppe melkebøndene i Nordland og Troms ble overtalt til å legge om drifta til økologisk. Bare ti år etterpå sa Forsvaret opp sin avtale om kjøp av økomelka, med virkning fra 2022. Regjeringa Solberg hadde ikke lenger et tallfesta mål om andelen på 15% økologisk i butikkhyllene. TINE, som i noen år hadde fått all sin økomelk oppkjøpt av Forsvaret, satt stille i båten og gjorde lite og ingenting for å få opp etterspørselen etter TINE økomelk på kartong. Forbrukeren, som ikke var vant til å finne TINE økomelk i butikkhyllene, fikk verken informasjon eller reklame om økomelka som nå var tilgjengelig, og TINEs lovnader om økt inntjening for økomelkebønder tok veldig snart brått slutt, bare cirka ti år etter innføringa.
Bønder som har brukt tid og penger på å legge om hele drifta til økologisk drift, med alle de kostnader og investeringer dette medførte, mister 1.januar 2025 økotillegg for melka. TINE påstår at volumet er for lite, at det ikke er etterspørsel, og at det ikke er lønnsomt å selge økomelk. Men har de egentlig spurt forbrukeren? Har de egentlig lest forskningsrapporter, har de egentlig spurt Rørosmeieriet? Rørosmeieriet, ja, som nylig kom med oppfordring til trønderske melkebønder om å legge om til økologisk drift. De får ikke nok økomelk på tankbilen. De trenger mer.
TINE har gått med skylapper for øynene og latt andre meierier stjele markedsandeler fra Tine. De har ikke fulgt med på hva som faktisk skjer i markedet, men prøver å gå baklengs inn i framtida. TINE har alt å vinne på å markedsføre økomelk fra Nordland, Troms og Finnmark. Arktisk økomelk, produsert på den beste utmarka i landet! Hvem ville vel ikke kjøpt den, i stedet for melk tappa på Røros, og transportert på trailer hele veien til Nord- Norge. Det må da finnes en bedre løsning.
Problemet for Marita Olsen og de andre tapre økobøndene i Nordland og Troms, er det snart for seint. I Finnmark har økomelkebøndene allerede gitt opp, dessverre.
Fra 2022 sluttet de å tappe økologisk melk i Harstad. Dermed har ikke de økologiske melkebøndene i Nord-Norge noe sted å levere melka si, og den økologiske melka blir blanda inn i vanlig melk. Marita Olsen har en drøm om at TINE i det minste kunne merket den vanlige melka med «…med en dråpe økologisk» eller noe i den dur, slik at forbrukeren om ikke annet ble opplyst om at økomelka er iblanda den konvensjonelle, men forventer motvilje fra TINE – som vanlig! For Marita er dette ubegripelig: - TINE kunne ei stund markedsføre og merke egne kartonger med noe de kalte Miljømelk. Dette var melk produsert kun på 400 tonn, fra en enkelt bonde. Det var ikke noe problem. Men økomelka, der volumet er atskillig større, får de ikke til å tappe på egne kartonger. Her er det noe som ikke stemmer. Er det bare viljen til de som sitter i konsernledelsen i TINE det er noe galt med? Er det de som personlig ikke ser vitsen med økomelk? Baserer TINE- konsernet sine avgjørelser og satsinger på hvert enkelt styremedlems private meninger, heller enn på forskning, regjeringas landbrukspolitikk eller markedsanalyser?
Tidslinje:
2005: Daværende regjering setter seg et mål om at 15 prosent av norsk matproduksjon og -forbruk skal være økologisk. Dermed begynte Forsvaret å kjøpe mye økologisk melk. I Nord-Norge førte det til at landsdelen ble støvsuget for slik melk.
2018: Regjeringen endrer retning. I Nasjonal strategi for økologisk jordbruk er det ikke lenger noen direkte tallfestede mål. I stedet skal økologisk matproduksjon styres av etterspørselen. Det førte til endringer i avtalen mellom Forsvaret og TINE. I dagens avtale er det ingen krav til at Forsvaret skal kjøpe økologiske meieriprodukter.
1. januar 2022: Den økologiske melka blandes inn i den konvensjonelle melka, i Harstad.
22.desember 2023: Økobøndene får brev fra TINE der de sier opp kontrakten om å ta imot økomelk.
9.januar 2024: TINE mangler økomelk og oppmuntrer melkebønder i Trøndelag til å legge om til økologisk drift.
1. januar 2025: Økobøndene mister merprisen på 75 øre literen for økomelka, noe som er en dråpe i havet for Tine, men som for økobonde Marita Olsen i Steigen utgjør hele 150 000 kroner årlig.
"Det var avsatt penger i 2023 hos Statsforvalteren i Nordland til "økologisk melk", Marita Olsen som er produsent og har kjempet støtt og stadig, ble stilt i utsikt at produsentene kunne søke om disse pengene. Marita var tydelig omkring at produsentene ønsket å bruke pengene på en markedsundersøkelse, for å få dokumentasjon på om det enten er et marked, eller ikke, for nordnorsk økologisk melk i Nord-Norge. Dette ville Statsforvalteren ikke gi støtte til (igjen, vi snakker om penger ØREMERKET økomelk) siden TINE hadde vært tydelige på at de ikke kommer til å forlenge kontraktene. Når Marita etter hvert kjente at hun stanget hodet mot veggen i kontakt med Statsforvalteren i Nordland, overtok Astrid Regine Nässlander kontakten, i regi av hennes rolle som prosjektleder for Landbruksprosjektet i Steigen og Hamarøy kommune. Hun presiserte at denne markedsundersøkelsen ikke hadde som hovedformål å brukes mot TINE, men som et argument for eventuelt andre aktører innen meieri for å produsere et eller annet av økomelka.
Dette ble heller ikke mottatt positivt, med samme begrunnelse, at siden TINE hadde gjort det tydelig at de ikke kom til å endre retning, så var en markedsundersøkelse bortkastet. På Astrid Regine Nässlander to skriftlige henvendelser til Statsforvalteren ber hun om en avklaring, men fikk ikke noe svar. På hennes siste henvendelse svarte kontaktpersonen hos Statsforvalteren bare at hun ønsket en telefonsamtale.
Svaret var at Statsforvalteren kunne bruke pengene på en slags minikonferanse for en gründer i Beiarn som ønsket å starte med økologisk yoghurtproduksjon av økomelka fra Marita og de andre nordnorske økobøndene. Hun foreslo at Statsforvalteren kunne bidra med penger til å dekke reise og opphold, samt utgifter til et program om næringsutvikling innen økomelk.
Er det prinsipielt riktig at TINE skal ha en slik makt over hvordan offentlige øremerkede midler tildeles? Det finnes jo andre aktører enn TINE som produsentene kunne vist en slik markedsundersøkelse til, og selvsagt kunne de brukt den mot TINE etter hvert hvis det viste seg å bli en suksess. Det er noe her med hvordan Statsforvalteren danser etter TINEs pipe som vi ikke liker, og som de umulig kan ha lov til.
Hvilken agenda har TINE og Statsforvalteren i Nordland når de stikker kjepper i hjulene på våre få, dyrebare økomelkebønder? Hva har de å tape på å la de få sine produkter ut til den nordnorske forbrukeren? Denne saken kommer vi ikke til å slippe. Denne saken kommer vi til å følge til vi har gitt forbrukeren i våre tre nordligste fylker det de fortjener: nordnorsk økomelk produsert på nordnorske ressurser!
Nordlys, Nordnorsk Debatt, 031224
https://www.nordnorskdebatt.no/tine-ma-tilby-nordnorsk-okomelk/o/5-124-338224
Fremover, 041224
https://www.fremover.no/tine-arktisk-okomelk-i-butikkhyllene/o/5-17-1312393
Lofotposten, 041224
https://www.lofotposten.no/tine-arktisk-okomelk-i-butikkhyllene/o/5-29-1129394
Avisa Nordland, 051224
https://www.an.no/tine-arktisk-okologisk-melk-i-butikkhyllene/o/5-4-2076913
Brønnøysunds Avis, 051224
https://www.banett.no/meninger/i/QME3j8/tine-arktisk-oekologisk-melk-i-butikkhyllene
Nationen, 081224