Bilde 8

Bygdene i mellomkrigstida

Gjennom vår hundreårige historie finner vi flere paralleller. Det vekslet mellom tilbakeslag og oppsving. Vi fikk overproduksjon, avsetningsproblemer og dumping av prisene. I jordbruket ble prisfallet møtt med økt produksjon.

Gjennom fylkeslagets hundreårige historie finner vi flere paralleller. I 1920 begynte tilbakeslaget, etter oppsvinget som hadde vært etter 1. verdenskrig. Vi fikk overproduksjon, avsetningsvansker og dumping. Sysselsettinga i industrien minka med 1/3 og 1/3 av handelsflåten gikk i opplag.

Når krona ble drevet opp i kurs fra 1925 førte det til nye prisfall, avsetningsproblemer og arbeidsløshet.

I jordbruket ble prisfallet møtt med økt produksjon. Landet ble sjølforsynt med ost og smør, og mange gikk over til naturhushold. Sysselsettinga i jordbruket økte og vi fikk mer nydyrking og bureising. Det ble til og med et økt kornareal, som delvis ble brukt til eget konsum.

Men økninga i kronekursen var også et hardt slag mot økonomien i jordbruket, med store gjeldsproblemer og mange tvangsauksjoner fra 1925 og framover.

Markedsliberalismen fikk et skudd for baugen. Alle var enige om at landet måtte være mest mulig sjølforsynt med mat. Importmonopolet for korn ble avviklet og det ble i stedet høy korntoll og korntrygd til bøndene. Det ble også høyere toll på landbruksproduktene, og omkring 1930 ble det overproduksjon av husdyrprodukter.

I jordloven av 1928 prøvde man å finne botemidler mot krisen og utviklinga på bygdene. Kommunene fikk plikt til å ekspropriere jord for å skaffe mer jord til småbrukere og jordløse. Dette var i tråd med Småbrukarlagets program, og det var Venstre som målbar dette i stortinget. Det ble nå gitt tilskudd til nydyrking og bureising, også som et tiltak for å løse ledighetskrisen på bygdene.

I 1930 slår krisen inn hos oss, etter depresjonen i verdensøkonomien i 1929. Dette er den verste krisetida i nyere norsk historie. Bygdene fikk det verre enn byene. Prisene falt med 1/5, og industriproduksjonen sank tilsvarende. I skogbruket var det verst, der avvirkningen falt til det halve. Jordbruksprisene sank til tredjeparten av det de var i 1920-årene. Kornprisene på verdensmarkedet var svært låg og presset prisene i Norge. Og det var overproduksjon av husdyrprodukter, særlig smør og ost. Tradisjonelle yrkeskombinasjoner ble vanskeligere, og noen prøvde seg på nye næringer, f.eks. pelsdyrhold. Men det ble nydyrket 146 000 dekar i 1930-åra, og det ble reist 2330 bureisingsbruk.

Kilde: Øystein Ringaker - Med bygdefolk i Nordland i 75 år

Illustrasjon: Per Langvik-Hansen