Nå ble det ny rekruttering. Det startet i Hordaland med Helge Bergo, og fortsatte i Gudbrandsdalen, Telemark og Agder, og til slutt Trøndelag og Nordland. Det førte til nye medlemmer, nye holdninger til ny landbrukspolitikk og til ny praksis i organisasjonen.
Den gamle, forsiktige holdningen var særlig representert ved formann Kjell G. Jakobsen fra Troms og generalsekretæren Trygve Kaldahl. NBS ble oppfattet som en passiv og grå organisasjon, der tillitsmennene ble mer og mer passive. NBS kom i skyggen av Bondelaget under jordbruksforhandlingene, og organisasjonssakene ble oppfattet som arroganse og laget så ut til å bli oversett av mange.
De nye lederne ville ikke godta den rollen Småbrukarlaget spilte på den tiden. På landsmøtet på Røros i 1980 ble det sammenstøt mellom fløyene om samvirkeforhandlingene og om forhandlingene med staten om effektivitetsnormene.
Jakobsen og Kaldahl ville sikkert opptre akseptabelt og normalt overfor Bondelaget, og hadde liten forståelse for kritikken av for lite indre utjamning i jordbruket, og mente den var urealistisk og uansvarlig.
Konflikten kom helt til overflaten på landsmøtet i Trondheim i 1981, som var det første landsmøtet jeg deltok på. Formannen Kjell G. Jakobsen stilte til gjenvalg uten motkandidat, men opplevde å få et knapt flertall av blanke stemmer mot seg. Jeg husker det godt da han gikk ned på gulvet i landsmøtesalen og sa: «Æ vil gjøre det klinkende klart at dette ikke e godt nok for mæ.»
Det endte med at det ble foretatt omvalg, og Jakobsen fikk et flertall. Men hans tid var over og ledelsen ble i realiteten overtatt av nestleder Lars O. Romtveit, som ble valgt til leder året etter. Generalsekretær Kaldahl sa opp sin stilling og Gjermund Haga ble ny generalsekretær. Dermed var hamskiftet gjennomført og det ble en ny tid for Bonde- og Småbrukarlaget. Disse omveltningene virket dramatiske, men fikk ingen dramatiske følger for laget. Organisasjonen holdt sammen og kom styrket ut. Kvinneveteranen Gunhild Løvås hadde nok en stor del av æren for at det gikk så bra, og hun kom da også inn i forhandlingsutvalget i 1982. Der ble hun forskrekket over Bondelagets uforstående holdninger til småbrukskrav.
Nå ble det ny giv i fylkeslaget. Våren 1980 ble arbeidsutvalget flyttet til Vega med Terje Risholm som ny formann. Første arbeidsåret ble det startet opp 10 nye lag. Det ble organisert et formannsmøte og et tillitsmannsmøte, og fylkeslaget ble berømmet av landslaget for å ha hatt den absolutt største aktivitet i året, økning i medlemstall, nystarting av lag og aktivitet fra fylkesstyret.
Framgangen fortsatte årene som fulgte. Terje ble valgt inn i landsstyret i 1981 og i 1982 hadde fylkeslaget 29 lokallag og om lag 900 medlemmer.
Studiearbeidet kom i gang, og det ble arrangert mange studieringer, og fylkeslaget arrangerte kurs for studielederne i lokallagene.
Kvinnene kom med i styringa av fylkeslaget. Randi Eidem og Vigdis Gullsvåg fra Vega var de første, og Elin Andreassen fra Hamarøy ble den første studielederen.
Nordlandsjordbruket var prega av ekspensjon. Mange starta opp drift på småbruk og leide jord på nabobruk. Frivillig salg var det lite av og det var vanskelig å få brukbare kontraktsforhold.
Fylkeslaget var opptatt av dette og krevde at fylkeslandbruksstyret måtte etterleve bestemmelsen om driveplikt og vanhevd i konsesjons- og jordloven.
Fylkesstyret var optimistisk pva nordlandsjordbruket. Utnyttelse av de svære fjellbeitene sto sentralt. Men de så allerede problemene med økningen i antall rovdyr. De så også faren for at utviklinga mot større bruk ville gi et dårlig grunnlag for bosetting i alle nordlandsbygdene. De gikk derfor inn for en moderat størrelse på brukene og en arbeidsintensiv produksjonsmåte.
En viss overproduksjon ble merkbar, og det ble innført ei bonusordning i melkeproduksjonen.
Regjeringsskiftet i 1981 ga nye signaler om omlegginger og reduksjoner i landbruksoverføringene. En større del av overføringene skulle utbetales i fht produksjonsmengde.
Denne stimulansen til de større bruka og til økt produksjon gikk tillitsmannsmøtet i fylkeslaget kraftig mot. Det reagerte også kraftig mot renteøkninga, som også kom da.
Terje Risholm var samtidig med oppbygginga av fylkeslaget også medlem i landsstyret, fra 1981 – 85, siste året var han nestleder og medlem av forhandlingsutvalget. Og i 84 – 87 var han også fylkessekretær til han i mars 87 ble statssekretær i Landbruksdepartementet, noe han var til september 89, og som han ble på nytt fra november 1990 til mars 1992. I begge periodene med Gunhild Øyangen som landbruksminister.
Det går et skille mellom -70 og 80-årene. Av de tillitsvalgte før 1980 er de fleste nå døde. Øystein Ringaker er en av de gjenlevende. Han er nå 95 år gammel. Øystein bodde heime til ut i 90-årene, men bor nå på sykeheimen, der han holder seg oppdatert, bl.a. med å lese Nationen. Han er vårt eneste æresmedlem, og har vært en stor styrke for laget i mange, mange år.
De tillitsvalgte har vært mange, og flere av oss har også vært tillitsvalgte sentralt i organisasjonen gjennom mange år. Og det har vi fortsatt.
Kilde: Øystein Ringaker - Med bygdefolk i Nordland i 75 år
Illustrasjon: Per Langvik-Hansen