Mange utvandret til Amerika i denne tida, men mange flyttet også innenfor landets grenser, så folketallet økte i Nordland, fra 103 000 i 1875 til 152 000 i 1900 og til 174 000 i 1920.
Gruvedrift blir utviklet i Sulitjelma, Rana og Ballangen. Små banker ble startet opp. Dampskipsselskap ble etablert og det ble bygd ut telegraf og telefon. Det begynte å bli industrireising langs hele kysten. Melbu, Stokmarknes, Svolvær, Stamsund, Fauske, Mo, Mosjøen, Sandnessjøen og Brønnøysund vokste fram. Og damp og bensinmotor ble vanlig i fiskeflåten.
Nå fikk vi også framveksten av mange moderne organisasjoner, med flere politiske partier og næringsorganisasjoner. Husmenn og landarbeidere var allerede organisert på midten av1800-tallet, gjennom Thranitter-bevegelsen. Den ble slått hardt ned på av myndighetene. På slutten av 1800-tallet tok arbeiderne for alvor til med å organisere seg i fagforeninger. Og både fagbevegelsen og arbeiderbevegelsen fikk større og større betydning, ikke minst i Nord-Norge.
Bøndene stifta Norsk Landmannsforbund i 1896, det som senere ble Norges Bondelag. Det ble ledet av større gårdbrukere som ofte hadde andre og til dels motsatte interesser av småbrukere og landarbeidere. Småbrukere og husmenn var fattige, og sto lavest på den sosiale rangstigen. Derfor var det gjerne folk fra andre klasser som torde å gå foran og arbeide for deres interesser.
Rundt 1910 kom det i gang en del Småbrukarlag, både i Norge og i våre naboland. I Danmark ble husmannsbevegelsen samla til en landsorganisasjon i 1913. Samme året ble Norsk Småbrukerforbund stifta, det som senere fikk navnet Norsk Bonde- og Småbrukarlag.
Formålet for Norsk Småbrukerforbund (NBS) var fra starten at småbrukernes interesser skulle fremmes gjennom fagopplysning, samvirke og samarbeid i alt som vedkommer bebyggelse og drift av småbrukene. Men også lønns- og boligforhold til jord- og skogarbeiderne var en del av forbundets arbeid, fram til jord- og skogarbeiderne ble organisert i egne fagforeninger.
Lederne i den første tida var gjerne venstrefolk, med nært samarbeid med statsminister Gunnar Knudsen. Snart kom også folk fra Arbeiderdemokratene og Arbeiderpartiet med.
Det sto strid om fagopplæringa, men allerede i 1914 fikk Gunnar Knudsen drevet gjennom i stortinget at det skulle opprettes ei Småbrukerlærerskole. En rekke småbruksskoler ble startet opp, og de lokale småbrukarlagene drev en omfattende opplysningsvirksomhet med foredrag og studieringer.
Småbrukarlagets samvirkeide var mest knytta til drift og innkjøpslag. Bondelaget var den drivende krafta i oppbygginga av salgssamvirket og omsetningsorganisasjonene.
Jordprogrammet gikk på prinsippet om at alle skulle ha rett til jord. Og det ble reist krav om at kommunene måtte sørge for jord til alle til en rimelig pris. Brukene skulle være på mellom 5 og 20 dekar.
Kilde: Øystein Ringaker - Med bygdefolk i Nordland i 75 år
Illustrasjon: Per Langvik-Hansen