Johannes våknet i skumringen. Han hadde sovet så godt i natt. Ingen rare drømmer eller turer ut i fjøset hadde forstyrret nattesøvnen. Huset var nesten helt stille. Bare lyden av bestemor som romsterte med noe inne på kjøkkenet var å høre. Så smalt det i ytterdøra, før tunge skritt hørtes mot døra på soverommet til Johannes.
- Nå må du stå opp gutt. Bestemor har stelt i stand frokost. Det var pappa som hastet et øyeblikk inn på rommet med den klare beskjeden. Han hadde oppført seg så rart etter å ha sittet i gyngestolen i går, og bladd i noen papirer fra en sylinder. Johannes hadde glemt å spørre ham hva det var for slags papirer, men skulle komme på det til frokosten.
Bestemor hadde kokt egg og satt frem av sylten hun hadde sydd og laget i går. Det var bare en smaksprøve før jul. Og nå var det jo snart jul. Litt jul var det jo allerede. Det tredje lyset i adventsstaken var tent og bekreftet at ventetiden var på hell. Pappa hadde sylinderen med seg til frokostbordet, og Johannes rakk ikke å spørre hva den inneholdt, før pappa ivrig utbrøt:
- Se hva som lå i postkassen da jeg hentet posten i går kveld. Mamma og bestemor kikket forundret på den lille pappsylinderen som var påskrevet med flott skrift, og som var vanskelig å tyde.
- Det er en masse plantegninger på utbyggingen av et nytt, moderne fjøs. Vi har da ikke bestilt noe slikt enda vi? Fortsatte han. Mamma ristet på hodet og bestemor satte på seg brillene og begynte å studere skissen. Det var genialt tegnet med detaljer som den kløktigste ingeniør ikke ville sett.
- Tegningene er helt slik et nytt fjøs her på gården burde sett ut. De gamle skissene vi har fått tilbud på tidligere, må vi bare avskrive. Pappa lyste opp. Han ville kjøre bort til mannen fra landbruksavdelingen i kommunen etter frokost og legge fram planene med det samme. Selv om det var søndag, for nå begynte det å haste. I tillegg hadde han kommet på noe annet lurt. Johannes ble meget betenkt over den nye tanken som pappa hadde kommet på kunne gi grunnlag for å bo på gården i fremtiden. Han ville starte et prosjekt som gikk ut på å få flere fra byen til å ta over de gamle husene her i bygda, hvor ingen bodde lengre. Nede ved butikken hvor mamma jobbet litt, var det et stort, fint område som kunne tomtes for å bygge nye hus på. Mamma klappet i hendene. Slik ville jo butikken få et større kundegrunnlag, og dermed ville hun kunne få arbeide mer der.
Bestemor lo mens hun sto og kjevlet ut lemseleiver. Det var så rart at de ikke hadde fått alle disse gode idéene før nå, når det begynte å haste noe skikkelig. Det var som om et mørkt og negativt vakuum hadde holdt alle gode idéer stengt inne helt til denne magiske desembermåneden hadde kommet. Snøballen hadde endelig begynt å rulle.
Så kom Johannes plutselig på at han hadde glemt å åpne dagens julekalender ved frokosten. Han løp inn i peisestuen og strakte seg etter luke nummer 17. Det var Josef som sto med de åpne armene sine, som holdt dagens luke lukket. Josef var jo snekker, så kanskje det var noe verktøy til å bygge fjøs med i luken i dag? Vinteridyllen virket mot vindusrutene og julestjerna lyste så vakkert der den hang. Johannes åpnet luken og der inne lå et frimerke. På frimerket var et nostalgisk bilde av snø som dalte over et trehus med dompap og nisser klatrende rundt på bildet. Trehuset lignet huset som Johannes bodde i på en prikk. Johannes forsto med ett hvem som hadde tegnet fjøstegningene og lagt de i postkassen. Det var ikke hvilken som helst arkitekt, eller hvilket som helst fjøsmenneske.
Johannes satte seg ned og skrev et julebrev til en dame han hadde så god kontakt med på andre siden av landsdelen hvor han bodde. Det var en venninne av bestemor som Johannes hadde fått dele så mange morsomme stunder med. Og julen hadde jo som budskap å dele sine tanker med de man var glad i. Så skrev han i julens ånd.
Oppe på fjøslemmen hørtes en stille brumming. Nede i høyet lå fjøsnissen med en varm jurklut over pannen og med febermåleren i munnen. Han hadde fått influensa og for nisser var det helt forferdelig å slite med slikt. Det varte bare noen timer, men sto ekstra hardt på akkurat disse timene. Varm melk fra Rosalind med nissens hjemmelagde influensamikstur skulle nok ta knekken på de små onde vesenene som herjet med ham. Så ble det ikke noe annen nissing i dag.
- Hva skjer med fjøsnissen om han ikke lenger har et fjøs?
Send ditt svar til ungdomsutvalget@smabrukarlaget.no og vær med i trekningen av trivelige overraskelser.