LUKE 3
Skrevet av Oskar Tørres Lindstad
Det var lørdag. Ute dalte snøen. Skumringstimen var vakker, og helt spesiell denne morgenen. Johannes hadde stått opp og satt seg i peisestua, under pleddet i skuvsenga. Det var så koselig å sitte slik å studere de gamle bildene som hang på veggen. Bildene fortalte historier om forfedrene til Johannes. Det var så spennende å drømme seg tilbake i tiden, og se bestefar som en ung gutt, som på sin egen alder. De lignet hverandre med sine runde, oppstopperneser og smale kinnbein. Johannes tenkte at de sikkert lignet hverandre i sinnet også. De var nesten samme person, men hadde bare utrettet sitt på forskjellige tidspunkt i historien. Siden historien var så uendelig lang, måtte Johannes tenke gjennom hva noen år fra eller til spilte for slags rolle. Det var jo ikke telefoner eller internett på den tiden da pappaen til pappa var ung. Ikke var det biler heller som kjørte i ett kjør. Ikke var det kriger eller mennesker på flukt heller tenkte Johannes. Ikke var det krangling om penger, melk eller kvoter. Og både Johannes og bestefar mente det var best slik.
Luke tre sto der klar til å åpnes. For det var jo allerede blitt tredje desember, men i dag hadde Johannes lovet mamma ikke å åpne kalenderen før hun hadde stått opp. I dag hadde hun også lyst til å være med på spenningen med å åpne dagens luke. Klokka var blitt halv ni, og ute var det snart lyst. Det brant godt i peisen denne morgenen, og Johannes kunne sitte slik i ro og mak og fundere over hva som skjulte seg bak luke tre i kalenderen mens han ventet på mamma. Skulle hun ikke stå opp snart? Johannes fikk seg ikke til å gå å vekke henne. Hun syntes det nok var tøft at vi kanskje måtte flytte ifra gården nå i desember, og tenkte og arbeidet mye med løsninger som kanskje kunne redde situasjonen.
Det knirket i soveromsdøren borte i gangen. Mamma var stått opp! I den mørkerøde morgenkåpen og med det kullsvarte håret med de nette lokkene utstående til alle kanter, kom hun med søvnen enda halvveis i øynene, trett inn i peisestua. Johannes løftet på pleddet så hun fikk komme og sette seg ved siden av ham, før han kom på at han ville løpe inn på kjøkkenet og hente en kaffekopp til henne. Hun trengte den støtten og omsorgen hun kunne få nå, og det visste Johannes og pappa så vel. Selv om det var slektsgården på familiesiden til pappa, var mamma også glad i tilværelsen her på gården. For å kunne bo her var de avhengig av at det snart ble mer lønnsomt med fjøsdriften. Hun hadde bare en liten stilling på nærbutikken og noen annen jobb som passet henne var ikke å oppdrive før enn man var kommet til byen.
Nå greide ikke Johannes å vente mer og åpnet den tredje luken i den lilla kalenderen. Johannes skvatt til da han åpnet, for med det første så luken ut til å være tom, men da han kikket nærmere etter, så han at der lå det en synål. Johannes skjønte ikke hva han skulle gjøre med den. Mamma så rart på kalenderen med nå tre luker som sto på gløtt. Først en julenissefigur, så en grankongle, og nå ei synål.
- Da må jeg vel begynne å stoppe alle klærne med hull som vi har lagt til sides da, humret hun og påsto at det var et tegn om en arbeidsoppgave som hun hadde utsatt lenge. Johannes lo for å avvæpne den skadelige replikken fra mamma.
- Da vil jeg bake brune pinner samtidig som du syr!
Oppe på høylemmen satt fjøsnissen nede i høyet sitt. Det var bra det var blitt mildere i luften, for nede i høyet satt han bare i underbuksa. Den hadde sikkert vært hvit en gang i tiden, med røde vertikale striper. Nå satt han på en krakk i det hemmelige rommet sitt nede i høyet, og med nål og trå satt han og stoppet igjen hull han hadde fått i klærne sine siden sist desember. En nisse kunne ikke gå rundt å være nisse i fillete tøy. Det var jo arbeidsuniformen, og de eneste klærne han eide. Derfor var det ekstra viktig at disse klærne var standsmessige og gode og varme.
- Klær med hull, under grader null, er bare tøys og tull, nynnet han til en melodi i tretakt,
samtidig som han flittig svingte nålen frem og tilbake med tråden på slep.
DAGENS SPØRSMÅL:
- Hvordan fikk fjøsnissen den fineste kongla ned fra grana i tunet?
Ditt svar sendes inn til ungdomsutvalget@smabrukarlaget.no
Da er du med i trekningen av noen overraskelser.