Innspill Jordbruksforhandlingene 2025 fra Oppland BS
Vi har i år konsentrert oss om en del punkt, og ikke gått igjennom alle spørsmålene i studieheftet. Denne uttalelsen baserer seg på innspill vi har fått fra lokallag og andre. Den er gjennomgått av fylkesstyret i to møter.
1.
Overordnet
Økonomien må bedres. For alle. De som ligger under snittet- først og fremst sau og ammeku, må økes mer enn resten. Vi skal være laget for ALLE. Da må vi i unngå at produksjoner settes opp mot hverandre.
Vi må ta vare på alle – ikke forutsette at noen må slutte for at inntekta skal bli bra.
Produktprisene må opp. Folk flest bruker lite av inntekta si på basis matvarer. Med svak kronekurs og usikker internasjonal situasjon, må 2025 være året en kan øke prisene mer enn normalt.
Det er et mål om at vi skal øke sjølforsyningsgraden, men så fort vi skal gjøre det, ved å produsere mer kjøtt, så får vi overproduksjon. Vi kan dermed ikke produsere mer i frykt for overproduksjon. Samtidig må vi øke det vi har ressurser til, f.eks. utmarksbeite om vi skal øke sjølforsyninga. På småfe og storfe ligger vi akkurat på balansepunktet. Så spørsmålet blir hvordan vi skal få til dette. Må tollvernet styrkes? Vil vi øke sjølforsyninga må rammevilkårene være slik at vi kan gjøre det.
Forhandlingsutvalget er de beste til å vurdere taktikken. Men vi mener det er viktig for NBS å sitte ved forhandlingsbordet, så om noen prinsipper må vike, så mener vi det kan aksepteres for å ha ei hånd på rattet. Vi må legge fram et krav etter behovet. Dersom forhandlingsresultatet avviker mye fra vårt primærkrav, må en vurdere å ikke skrive under.
2.
Beredskap
Levende bygder og levedyktige landbruksmiljø over hele landet er en grunnleggende forutsetning for å nå målet om økt totalberedskap. Hvis økt beredskap er et overordnet mål, må landbrukspolitikken bygge opp under dette målet. Det må legges til rette for et allsidig landbruk, der det også er økonomi i å dyrke grønnsaker og korn på mindre arealer. Det må også tenkes nytt rundt foredling og distribusjon. Kalkulerte stordriftsfordeler må balanseres mot kortere fraktavstander i verdikjeden, slik at en blir mindre sårbar i en situasjon der forsyningslinjer blir brutt. Kunnskap om matproduksjon og operative system for lagring og foredling fordelt over hele landet må prioriteres.
Samfunnet må bygges for å takle klimaendringer og stadig hyppigere hendelser med ekstremvær. Dette vil også påvirke mulighetene for å importere mat. God agronomi og god jordhelse er viktige forbyggende tiltak for å redusere skadene mest mulig ved
slike hendelser. Allsidig produksjon vil også redusere avlingstap og konsekvenser for samlet matproduksjon om været ødelegger avlingen for en type produksjon.
For å få god beredskap må det være helhetlig planlegging og utforming av politikk, som må være sektoroverbyggende. Pr i dag er det i for stor grad slik at vedtak i en sektor reduserer mulighetene for økt beredskap i en annen.
3.
Beiteløftet 2025.
Vi viser til saken på landsmøtet 2024. Det bør i Jordbruksforhandlingene 2025 kreves en avsetning til et prosjekt for å ta vare på utmarksbeite. Prosjektet gis et bredt mandat som går ut over rene jordbruksavtaleforhold.
Vi nevner:
•
Mye bedre rovviltforvaltning
•
Ta vare på utmarka så den ikke bygges ned
•
Utrede gjerdeproblematikk
•
Bruk av virtuelle gjerdeløsninger
•
Utrede hva som går tapt om beiting reduseres
•
Utrede tilskuddsordninger o.a. over jordbruksavtalen for å styrke beitebruken.
I Jordbruksforhandlingene 2025 må tilskudd som styrker utmarksbeitebruken styrkes.
Vi ønsker at det blir innført et eget tilskudd til kastrater av storfe på beite. I to trinn; ett for beite som følger de generelle kravene til beitetilskudd og et ekstra for utmarksbeite som følger kravene til utmarksbeitetilskudd generelt.
Ammegeit er gode landskapspleiere. I 2024 fikk denne produksjonen et lite løft, men fremdeles er det ikke tilskudd til bukker, heller ikke til avløser knyttet til antall bukker. Dette bør komme på plass.
Tradisjonell seterdrift er viktig for bruk av utmarksbeite, og tilskudd til dette må økes ytterligere i tråd med anbefalingene fra utredningen fra avtalepartene i 2023. Utmarksbeitetilskudd på storfe må økes.
4.
Løsdriftskravet 2034
Vi ønsker at NBS tar dette opp i forhandlingene. Er vel egentlig en annen sak, men dette er så viktig for framtida for mjølk og storfeproduksjonen i Norge at det bør løftes inn i forhandlingene. Hovedmålet må være landsmøtevedtaket om at krav om løsdrift kun skal gjelde ved nybygg.
Det er i dag en mulighet til å søke dispensasjon om en har over 50 % verneverdige raser. Dispensasjonsmuligheten bør utvides til å gjelde flere grupper: f.eks de som driver tradisjonell seterdrift, de som har små besetninger, under 15 (20) årskyr, driver økologisk osv.
Seterdrift har et stort fortrinn ved at dyra har en god beiteperiode. En kan tilpasse båsfjøs slik at det kan kombineres med lufting på lik linje med økologisk drift. Med ikke alt for store investeringskostnader vil en kunne tilpasse en slik løsning med lufting.
Det er spesielt de som driver små besetninger som har utfordringer med å forsvare økonomisk å bygge om til løsdrift. Disse besetningene er svært viktige for å opprettholde et landbruk i hele landet.
5.
Grøntnæringen, frukt og bær.
Vi krever at det innføres struktur på arealtilskudd til grønnsaker. Slik det er nå, er det noen få som driver veldig stort, industriell produksjon av grønnsaker som ikke er heldig for omdømmet. De bør i alle fall ikke belønnes med høye arealtilskudd.
Vi foreslår at det settes et tak på tilskudd til grønnsaker på 1500 dekar. Tilskudd under 300 dekar bør økes, og tilskuddet over bør reduseres. Skal det være økonomi å produsere grønnsaker i en beredskapssammenheng, må det være lønnsomt på mindre areal i distriktene.
Poteter bør ha samme struktur som grønnsaker. Inntil 300 dekar og et tak på 1500 dekar. Satsen på de første 300 dekar bør økes opp til kr. 1000,- i arealtilskudd.
Areal som ikke blir høstet må følges opp av landbruksmyndighetene, og tilskudd må trekkes.
Markedshager.
Vi mener at det mest fornuftige er å sette et omsetningskrav på kr. 50.000 på lik linje som mva-grensa. Dette vil bidra til mulighet for å dyrke få kulturer eller kulturer i sammenheng med frukt og bær. Å sette et krav til areal eller antall kulturer vil gjøre det vanskeligere for de små bruka å få innpass i ordningen. Dette er en ordning som kan motivere til å drive små og mellomstore bruk i områder der det i dag er liten eller ingen drift, og til å opprettholde drift på bruk som er i fare for å gå ut av drift. Dette er viktig for matberedskapen.
Bedre lager for frukt- og grønt, slik at varene kan lagres utover våren. Økning i tilskudd til bygging av frukt- og grønnsakslager
6.
Gamle storferaser
Vi mener det bør innføres et eget mjølkekutillegg for bevaringsverdige raser. Utviklingen har vært positiv for de bevaringsverdige totalt, men det er få mjølkekyr. Disse rasene var fra gammelt rene mjølkekyr. For å ta vare på denne driftsformen, mener vi mjølkekua av disse rasene bør styrkes med et tillegg som foreslått av alle raselagene. Se innspill fra Norsk Bufe vedlagt.
OBS mener også det bør være mulig å få driftstilskudd for ammeku for gamle kuraser. Vi siterer fra regelverket:
«Foretak med ammekyr mottar driftstilskudd til spesialisert storfekjøttproduksjon. Dersom et foretak har både ammekyr (kode 121) og melkekyr (kode 120), mottar foretaket kun driftstilskuddet for de ammekyrne som oppfyller rasekravet (det vil si at ammekyrne er av minst 50 prosent av rasene som er definert under punktet «Ammeku» i kapittel 7.2.2 i jordbruksavtalen) (kode 118).»
Her mener vi at det også bør gis driftstilskudd til ammekyr av bevaringsverdige kuraser hos produsenter som driver melkeproduksjon på NRF eller andre mjølkeraser. At disse tas med i tillegg de som oppfyller rasekravet etter kapitel 7.2.2
7.
Klima
Vi vil komme med et lite hjertesukk i forhold til klimatiltak i norsk landbruk og klimakalkulatoren spesielt: Vi skjønner at det er viktig at vi dokumenterer en klimainnsats, men slik dette er lagt opp, blir det veldig teoretisk, og beregningene får mange rare utslag. F.eks at en som kjøper inn mye kraftfôr og grovfôr kommer bedre ut enn som i stor grad er sjølforsynt. (Fordi maskin og transportkostnader hos selger ikke teller med). Slik klimakalkulatoren har fungert til nå, er det veldig teoretisk, der en for mange produksjoner har brukt normtall. De aller fleste vi har snakket med, som har kjørt, eller rettere sagt fått kjørt, klimaberegninger, synes dette er noe de har svært liten nytte av, og som de skjønner lite av. Dette er et stort problem. Vi mener vi må dreie klimaarbeidet i norsk landbruk over til det fokuset vi har hatt på fotosyntesen, beiting, albedoeffekten, karbonbinding i jord ved beiting mv.
Oppland Bonde- og Småbrukarlag støtter innspillene fra:
Utmarksutvalget til NBS
Norsk Bufe - fil nede til venstre
Norsk fjellandbrukssenter - fil nede til venstre
Foto- copyright: Kari Hanne Pavenstädt