Vi skal brødfø en stadig voksende befolkning. Da må alle land bidra ved å benytte de ressursene vi har tilgjengelig for å produsere mat. Bare 3 prosent av det norske arealet er matjord. Av denne jorda er det 1/3 som kan brukes til produksjon av korn, grønnsaker, frukt, bær og annen menneskemat. Resten av jorda egner seg kun til grasproduksjon.
Samtidig har vi betydelige beiteressurser i inn- og utmark. Beitebruk er nødvendig for å utnytte de ressursene vi har tilgjengelig for å produsere norsk mat.
Utmarksbeite er god ressursbruk
95 % av landarealet er i Norge utmark, og nesten halvparten er egnet som husdyrbeite. Utmarksbeite er beite i naturlig vill vegetasjon som skog og fjell, og er en viktig del av det norske fôrgrunnlaget. Beitedyr som sau, geit og storfe utnytter de rike utmarksressursene og bidrar til økt produksjon av norsk mat på norske ressurser. Fordi utmarka er en del av ressurs- og driftsgrunnlaget på mange gårder, må jordbruket ha førsteretten til bruk av utmarksarealene.
Beitebruk gir god dyrevelferd
I inn- og utmark er det et rikt biologisk mangfold, noe som gir variasjoner i fôret for dyr på beite. Beitedyr får utføre sin naturlige adferd og får rikelig med mosjon, og beiting i godt gras kan gi bedre vomfunksjon hos storfe. Beitebruk er positivt for dyrehelsa og er god dyrevelferd. I Norge er det derfor beitekrav for småfe og storfe i sommerhalvåret.
Beite bidrar til jordbruk i hele landet
Norsk jordbruk er tradisjonelt sett bygget på små og mellomstore enheter som utnytter sitt lokale ressursgrunnlag til matproduksjon. Beiting er og har vært en viktig del av dette ressursgrunnlaget. For å utnytte tilgjengelige beiteressurser må beitebruk tilrettelegges for gjennom lovverket, god forvaltning og styrkede tilskuddsordninger.
Skal vi øke den norske sjølforsyningsgraden, er vi avhengig av beitedyra. Beitebruk er god ressursutnyttelse, bidrar til økt naturmangfold og kulturlandskap, gir god dyrevelferd, og er med på å gi oss et bærekraftig jordbruk i hele landet. Det er et gode for samfunnet.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:
- Melk og kjøtt fra 100% grasfôra produksjon, som for eksempel sau eller storfe fra utmarksbeite, må premieres gjennom pris og tilskudd.
- Setring tilrettelegger for beiting. Det må derfor innføres et nasjonalt setertilskudd med differensierte satser som gir uttelling for lengden på seteroppholdet, antall og type dyr, og type seterdrift.
- Tilskuddene til utmarksbeiting må økes for å sikre best mulig utnyttelse av ressursgrunnlaget i utmarka.
- Lønnsomheten i produksjoner med produksjonsdyr som yter mindre, men som har andre kvaliteter og egenskaper som god ressursutnyttelse gjennom beiting, må økes. Klassifiseringssystemet må endres og tilpasses dette.
