Bønder sitt arbeid og dyr på beite har stor betydning for kulturlandskapet vårt her i Norge. Kulturlandskapet er hjemmet til mange rødlistede arter, og brukes i stor skala av mennesker som liker å være i naturen og turister på besøk i Norge.
Jordbruket har endret seg mye de siste 100 årene. Dette har ført til endringer i kulturlandskapet. I 1850-årene hadde vi rundt 50 000 setrer i Norge, og i 1939 var det ca. 30 000 setre igjen. Antall setrer og dyr på utmarksbeite forteller oss en god del om utviklingen i kulturlandskapet.
Sentralisering av landbruket de siste tiåra truer kulturlandskapet. Når færre bønder bor på bygda og i distriktene, er det utfordrende å bruke alle matjord- og utmarksressursene. Færre dyre på beite gir mer gjengroing av områder.
Kulturlandskapet er en del av norsk jordbruk og kulturarv. Vi må bevare kulturlandskapet – det er god forvaltning av jorda, bidrar til biologisk mangfold og ivaretar landskapet reiselivet er avhengig av.