Kyr i løsdriftsfjøs. En ku ligger i halm og slapper av. Bak denne kua står en annen ku. Kua er brun og hvit og ser mot kameraet. - Foto: Nora May Engeseth/NBS

Løsdriftskravet

Fra 2034 må alle mjølke- og ammekubruk legge om fra båsdrift til løsdrift. Det vil føre til store nedleggelser og er en særlig trussel mot små- og mellomstore gardsbruk over hele landet. 

I 2004 vedtok Stortinget at norske mjølke- og ammekubruk skulle legge om fra båsdriftsfjøs til løsdrift. Kravet skulle tre i kraft fra 2024. I 2016 ble kravet utsatt til 2034.

60 % av landets mjølkeprodusenter driver fortsatt i båsfjøs. Disse har i gjennomsnitt 18 kyr, mens de som har bygd om til løsdrift har 41 kyr. I 2021 anslo Nibio at om lag 4500 bruk fortsatt drev i båsfjøs.

Løsdriftskravet er dårlig nytt for små- og mellomstore produksjoner. 700 mjølkebruk på Vestlandet i fare for å måtte legge ned på grunn av kravet. Allerede i 2024 trer krav om kalvingsbinge i kraft – det vil ha store konsekvenser for mindre båsfjøs med små besetninger.  

 

Det ser dystert ut for mjølkeproduksjonen på Vestlandet – Debatt | Nationen

 

Kalkyler fra Nibio viser et samlet investeringsbehov på mellom 18 og 23 milliarder for å imøtekomme løsdriftskravet. I dag er det ikke lønnsomt å bygge nytt fjøs til bruk med færre enn 30 årskyr. En utvidelse av produksjonen for små- og mellomstore bruk er en forutsetning ved tildeling av investeringsmidler for ombygging, for å imøtekomme krav om lønnsomhet i produksjonen. Det er med andre ord ikke nok å tildele mer investeringsmidler til ombygging. Slike midler må komme med forutsetninger tilpasset det norske ressursgrunnlaget.

Mange små- og mellomstore bruk har ikke jord og tilgjengelige ressurser for å kunne utvide driften for å oppfylle løsdriftskravet. Særlig i områder med bratte teiger, langs fjorder og fjell, er driftsgrunnlaget kun tilpasset mindre enheter. Dersom løsdriftskravet opprettholdes fra 2034, vil det føre til store nedleggelser av små- og mellomstore gårdsbruk.

 

Omkamp om løsdriftskravet er eneste løsning (2021) | Kjersti Hoff

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:

  • En investeringspakke øremerket ombygging av små- og mellomstore gårdsbruk for å imøtekomme løsdriftskravet må finansieres utenom jordbruksavtalen.
  • Økonomien i mjølkeproduksjon på mindre bruk må styrkes, blant annet gjennom å øke det særskilte tilskuddet til små og mellomstore mjølkebruk.
  • Tildeling av investeringsmidler må ikke komme med pålegg om å øke produksjonen. Støttegraden bør økes vesentlig.
  • Løsdriftskravet skal kun gjelde nybygg.