Landbruket har et grunnleggende forvalteransvar for å holde dyrka jord i hevd. Næringas evne til å forvalte jord, skog og vannressurser på en agronomisk og økologisk forsvarlig måte må utvikles, og dyrka jord må aldri bygges ned som en følge av skiftende økonomiske konjunkturer.
Landbruk i Norge
Norge er et småbrukerland sterkt preget av vår geografiske beliggenhet og naturforhold. Den gjennomsnittlige bruksstørrelsen er 252 dekar, og mange gårdsbruk befinner seg i bratt og vanskelig terreng i dal-, fjord- og fjellbygder over hele landet.
Kun 3 % av landarealet er matjord, mens om lag 20 % er produktiv skogsmark. Forholdene for matproduksjon varierer betydelig mellom ulike landsdeler, særlig lengden på vekstsesongen. Korndyrking er for eksempel stort sett forbeholdt de beste jordbruksarealene i Sør-Norge.
Utviklingen i norsk landbruk
De siste 20 årene har antall aktive gårdsbruk i Norge blitt redusert med 30 000 - fra 69 000 i 2000 til i underkant av 39 000 i dag. Fortsetter vi på samme kurs vil Norge i 2050 ha i underkant av 20 000 aktive gårdsbruk. Det vil gi dårligere matvareberedskap og gjøre norsk jordbruk mer avhengig av importerte innsatsfaktorer.
Stortinget må ta ansvar
Stortinget har fastsatt fire hovedmål for jordbrukspolitikken: Matsikkerhet og beredskap, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser. Dette er jordbrukets samfunnsoppdrag. For at jordbruket skal kunne levere på samfunnsoppdraget, er næringa avhengig av gode rammevilkår og inntektsmuligheter som andre inntektsgrupper i samfunnet.
Mens vi i år 2000 brukte 3 % av statsbudsjettet på jordbruk, bruker vi i dag kun drøye 1 %. Det er få politikkområder der en får så mye igjen for hver krone, som en gjør i jordbruket. Skal vi ha norsk matproduksjon og bruk av jord i hele landet i framtida trengs det både økt budsjettstøtte og en ny retning i jordbrukspolitikken. Det vil også sikre nødvendig råvaregrunnlag for næringsmiddelindustrien. Budsjettstøtten og virkemidlene må sikre et sosialt, økonomisk og miljømessig bærekraftig jordbruk.
Vi må tette inntektsgapet
Bønder som yrkesgruppe har betydelig dårligere inntekt pr årsverk enn sammenlignbare grupper i norsk arbeidsliv. Bonden må i gjennomsnitt jobbe nærmere dobbel stilling for å oppnå gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. Denne inntektsforskjellen har økt og fortsetter å øke når prosentvis inntektsvekst legges til grunn for jordbruksoppgjørene. Dette resulterer blant annet i dårlig rekruttering til yrket.
En ny retning for norsk jordbrukspolitikk
Det jordbrukspolitiske systemet vårt styrer i stor grad de valgene hver enkelt gårdbruker tar for drifta si. Dessverre er virkemidlene innrettet slik at valgene nesten systematisk trekker næringa i en annen retning enn mot målene for politikken. Det som svarer seg best på kort sikt for den enkelte bonde er ikke i samsvar med det jordbruket framtiden trenger.
Vi trenger en ny retning for norsk jordbrukspolitikk. Inntekta må styrkes og strukturvirkemidler må brukes slik at vi kan produsere mest mulig norsk mat på norske ressurser over hele landet. Vi trenger en ny modell for jordbrukspolitikken som bedre tar vare på sjølbergingsevnen og jordbrukets samfunnsansvar, og som kan sikre det driftsapparatet vi trenger for å utnytte hele jordbruksarealet vårt.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:
- Norge trenger flere bønder. Flere bønder gir bosetting og sysselsetting i distriktene, og et aktivt jordbruksmiljø med gode naboer og kollegaer.
- Inntekta må opp. Skal norske bønder produsere ren og trygg mat, må det være lønnsomhet i næringa. Inntekta må jamstilles mellom ulike bruksstørrelser, distrikter og produksjoner, og inntektsgapet mellom jordbruket og andre grupper i samfunnet må tettes.
- Norsk sjølforsyningsgrad må styrkes til 50 %.
- Stortinget må ta ansvar for norsk matproduksjon og følge opp målene de har satt for jordbrukspolitikken.