På verdensbasis står landbruket for omtrent 14% av klimagassutslippene. Til sammenligning står jordbruket i Norge for om lag 8%.
All produksjon av mat fører til utslipp av klimagasser. Jordbruket har siden 1990 redusert sine utslipp med 6%. Til sammenligning har Norge som helhet i samme periode kun redusert utslippene med 4,5%. Gjennom Parisavtalen har Norge forpliktet seg til å kutte 50 prosent av sine klimagassutslipp innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
Jordbruket i Norge skal redusere sine klimagassutslipp og imøtekomme behovet for økt matproduksjon på norske ressurser. Det krever et bærekraftig jordbruk på norske ressurser.
|
Landbrukets klimaavtale 21. juni 2019 underskrev Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bondelag og staten Landbrukets klimaavtale. Avtalen er en ikke juridisk bindende intensjonsavtale med mål om å redusere klimagassutslipp fra landbruket og øke opptaket av karbon i jordbruket.
Klikk her for å lese Landbruket klimaavtale
|
Klimaendringer og matproduksjon
FAO har erklært at verdens matforsyning må økes med 60% fram mot 2050 for å kunne mette en økende befolkning. Samtidig har FNs klimapanel estimert at de globale avlingene vil bli redusert med opptil 2 % hvert tiår som følge av klimaendringene.
Den globale matproduksjonen er avhengig av at verden når 1,5-gradersmålet. Klimaendringene har allerede gjort dyrking og høsting mer utfordrende. Store mengder nedbør og flom og langvarig tørke påvirker avlinger og kan redusere matproduksjonen betydelig. Eksempler på dette i Norge så vi tørkesommeren 2018.
Jo mer konsentrert matproduksjonen er, desto mer sårbar er den. Mangfoldig gårdsdrift over hele landet kan redusere konsekvensene av perioder med tørke eller mye nedbør.
Framtidas jordbruk må være bærekraftig
Fotosyntesen er grunnlaget for alt liv. I klimasammenheng kan man ikke omgå en slik erkjennelse. Det er viktig at jordbruket på hvert enkelt sted er tilpasset de lokalklimatiske forholdene. Denne kunnskapen er viktig for best mulig å kunne tilpasse seg framtidige klimaendringer. Bønder og skogbrukere gjør en svært viktig jobb for samfunn og klima gjennom næringens aktive forvaltning av fotosyntesen til produksjon av mat, tømmer og andre råvarer, og til økt lagring av karbon i jord og produkter med lang levetid.
God agronomi er viktig for å sikre et bærekraftig jordbruk. Jordbruket skal redusere sine klimagassutslipp, blant annet gjennom en fossilfri maskinpark, men jordbruket skal også ivareta andre miljøhensyn. Et bærekraftig norsk jordbruk benytter det lokale ressursgrunnlaget, ivaretar biologisk mangfold, har lav bruk av plantevernmidler og reduserer avrenning. Fra 1. Januar 2023 skal all landbruksplast gjenvinnes.
For å redusere klimagassutslipp fra jordbruket, øke opptaket av karbon og sikre en bærekraftig, miljøvennlig drift, er den enkelte bonde og tiltak hen gjennomfører på sin gård viktig.
Et bærekraftig norsk jordbruk er solidaritet i praksis
Småskalabønder i det globale Sør er hardest rammet av klimaendringene. Arbeidet for et bærekraftig jordbruk stopper ikke ved landegrensene. Mais, soya, hvete og ris er globalt de fire viktigste landbruksproduktene. Disse råvarene blir produsert i noen få, store produksjonsland. Langvarig ekstremvær kan redusere disse avlingene på en slik måte at det skaper uro både økonomisk og politisk. Dette vil påvirke det internasjonale handelssystemet for matvarer, og kan føre til økt sult, konflikt og usikkerhet. Jo mer avhengig Norges matforsyning er av det internasjonale handelssystemet, desto mer sårbar er vår tilgang på mat.
Les mer om handel og internasjonal solidaritet.
Klima- og miljøarbeidet i det norske jordbruket har betydning internasjonalt. Vi er avhengig av en infrastruktur som bruker hele vårt tilgjengelige jordbruksareal for å produsere mest mulig bærekraftig norsk mat på norske ressurser. Det krever flere bønder i hver bygd over hele landet.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:
- Vi må ha en sterk desentralisering av matproduksjon og -foredling for å redusere unødvendig transport.
- For å redusere bruken av fossil energi trengs det med midler til forskning og konkrete tiltak.
- Skogen og jorda som karbonbindere må få større nasjonalt fokus. God agronomi er et viktig tiltak for å sikre et bærekraftig jordbruk.
- Finansiering av klimatiltak kan ikke gå på bekostning av inntektsvekst hos bonden.
- Fellesgoder fra jordbruket som biologisk mangfold, kulturlandskap og beredskap må tillegges større vekt. Det samme må klimatilpasning, arbeidsplasser og sosial bærekraft.
- Jord som er egnet til det må prioriteres til matvekster. Avfall og rester fra annen produksjon bør gå til svin og fjørfe. Drøvtyggerholdet må i størst mulig grad baseres på beite og lokale grovfôrressurser.
