All matproduksjon fører til utslipp av klimagasser. Jordbruket i Norge er intet unntak. I klimaregnskapet kommer høytytende melkekyr på importert soyakraftfôr bedre ut enn melkekyr på seterbeite. Klimagassutslipp alene kan derfor ikke styre framtidas jordbrukspolitikk. Vi trenger et bærekraftig jordbruk.
Klimadebatten i jordbruket må handle om bærekraft i sin helhet og god bruk av norske ressurser. Agronomi og jordhelse, biologisk mangfold, redusert avrenning og lavere bruk av plantevernmidler, bedre ressursutnyttelse og bruk av norske arealer, og klimateknologi tilpasset norske forhold, er viktige tiltak for å sikre et bærekraftig jordbruk.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag er pådriver for et bærekraftig jordbruk med klimatiltak som:
|
Hvordan vi forvalter ressursene våre og produserer maten på i dag, må bidra til å styrke vår evne til å produsere nok, fullverdig mat i framtida. Norsk jordbruk må baseres på norske ressurser. Klimatiltak må ta hensyn til våre geografiske og klimatiske forhold, og være basert på tanken om et helhetlig bærekraftig jordbruk som når våre mål om matsikkerhet og beredskap og landbruk over hele landet. Teknologi må tilpasses norske forhold, ikke motsatt.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:
- Norge trenger flere bønder og flere bruk i drift, slik at gårdsbrukene fortsatt kan utgjøre fundamentet for gode bygdesamfunn, for at husdyrproduksjonen i større grad kan baseres på mer gras og beite til drøvtyggerne, og for at vi kan produsere mer mat rett til folk der jorda er egna til det. Det er et bærekraftig jordbruk.
- Fellesgoder fra jordbruket som biologisk mangfold, kulturlandskap og beredskap må tillegges større vekt. Det samme må klimatilpasning, arbeidsplasser og sosial bærekraft.
- Klimatiltak som sikrer et helhetlig bærekraftig jordbruk må bevilges mer midler utenom jordbruksavtalen, gjennom klimafondet Bionova.