Dagligvarehandelen

Dagligvarekjedene kontrollerer matmarkedet i Norge. Maktkonsentrasjonen er en utfordring for den norske bonden som sitter igjen med en brøkdel av inntekta.

De siste årene har dagligvarekjedene kjøpt seg opp i foredlingsbedrifter, og kontrollerer stadig mer av verdikjeden fra jord til bord. I praksis sitter tre aktører med all makt over hva som selges av norske dagligvarer og til hvilke priser.

 

Verdikjeden for mat

I dag er det tre store aktører – NorgesGruppen, Coop og Rema 1000 – som dominerer det norske dagligvaremarkedet. Til sammen kontrollerte disse aktørene 96,6 % av markedet i 2020. De resterende prosentene er det dagligvarekjeden Bunnpris, andre aktører og lokalmat-kanaler som står for.

Dagligvarekjedene er viktige alliansepartnere for jordbruket i arbeid med dyrevelferd, redusert bruk av antibiotika, fokus på bærekraftig produksjon og lignende. Kjedene er raske til å fange opp strømningene i befolkningen, og viser vilje til å bidra til utvikling av matvarebransjen. Bondeorganisasjonene og dagligvarehandelen samarbeider i flere kanaler, både i landbruket og i forskningen.

Dagligvarekjedene har blitt for få og har fått for stor makt i norsk matproduksjon og marked. Der dagligvarekjedene tidligere kun bestod av utsalgssteder, altså butikkene, har de tre aktørene i dag makt over butikk-, grossist- og produksjonsleddet. De kontrollerer også flere produkters råvareledd. Dette kalles vertikal integrasjon.

I dag er det de tre aktørene i dagligvarehandelen som bestemmer hva forbrukerne skal tilbys, ikke etterspørsel og konkurranse. Særlig de siste årene, med inntoget av EMV (kjedenes egne merkevarer), har andre aktører blitt presset ut fra hyllene.  Som et resultat mister vi mangfoldet fra samvirkene og den beste lokale kvaliteten. Dette til tross for at norsk jordbruk produserer prisvinnende lokalmat i verdensklasse.

Les mer om lokalmat.

 

Kjedenes makt må reduseres

Matvarekjedene og jordbruket står i et gjensidig avhengighetsforhold, og makten mellom disse bør være så balansert som mulig. 38.000 bønder produserer nødvendige råvarer hver dag hele året, men med dagens skjeve maktfordeling i matvaresystemet, sitter bonden igjen med en svært liten del av salgssummen.

Veien til lønnsom bruk av norsk jord og økt sjølforsyning blir vanskelig uten å bryte ned dagligvarekjedenes makt. De tre store aktørene må deles opp i mange små, slik at vi kan få tilbake markedsmekanismene i norsk dagligvarehandel.

 

Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:

  • Lov om god handelsskikk må bidra til en sterkere regulering og balansering av makten i matvaremarkedet.
  • Jordbruket og kjedene skal samarbeide om bærekraftige produksjonsmetoder for gode og trygge produkter til beste for forbrukeren.
  • Kjedene må fisjoneres til flere aktører, og utstrakt samarbeid om distribusjon må opphøre.
  • Vertikal integrering i produksjonsleddet må stoppes ved lov.