Lokalmat er mat- og drikkevarer produsert med lokal identitet, særegen opprinnelse eller med spesielle kvaliteter knyttet til innhold, produksjonsmetode, tradisjon eller historie. Det er kortreist mat som bidrar til bærekraft, å holde jord i hevd og lokal verdiskaping.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har hatt en avgjørende rolle som pådriver for lokalmatsatsingen på 2000-tallet. På den tiden var det kun en håndfull produsenter som drev med lokalmat. Etter initiativ fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag, gikk et enstemmig Storting i 2000 inn for å etablere et Verdiskapingsprogram for lokalmat (VPL) under Innovasjon Norge. Verdiskapingsprogrammet har vært avgjørende for at norsk lokalmatproduksjon har skutt fart de siste to tiårene.
Bonde og ønsker mer kunnskap om lokalmat? Sjekk ut kompetansenettverkene!
Norsk mat i verdensklasse
Stadig flere kjøper lokalmat, enten direkte fra bonden eller fra dagligvarekjedene, og omsetningen har økt de siste årene. I 2021 ble det omsatt lokalmat for 11,3 milliarder kroner, hvorav 6,8 milliarder var fra salg til forbruker i butikk.
Norsk mat er i verdensklasse. Den norske lokalmatproduksjonen er tuftet på lange tradisjoner og dyktig håndverk, og er viktig for reiseliv, turisme og verdiskaping i bygdene. Tidligere var det for mange utenkelig å ha norsk ost på ostefatet en lørdagskveld, men de siste årene har norsk ost hevdet seg i verdensklassen og i dag finnes det over 80 norske osteprodusenter som produserer over 300 forskjellige oster. I 2003 fikk Norsk Bonde- og Småbrukarlag gjennomslag for at det skulle være lov å produsere mer melk enn man har kvote til, så lenge melken ble brukt til å lage egne produkter for salg.
Voksende marked for lokalmat
Det utvikles stadig flere lokalmatprodukter. Dette er bra for det norske matvaremangfoldet. Etterspørsel og salg av lokalmat har økt kraftig det siste tiåret. Gårdsforedling av ulike råvarer imøtekommer ikke bare et økende marked, men representerer også en viktig kulturarv i jordbruket og norsk historie generelt. For mange innebærer gårdsforedlingen og -salget en mulighet til å kunne leve av gårdsbruk som ellers ikke ville vært drivverdig i et verdensbilde preget av industrialisering og stordrift.
Mange lokalmatprodusenter er avhengigs av alternative distribusjonskanaler og markeder for å få solgt sine produkter. I dag er det flere kanaler hvor forbrukere kan kjøpe lokalmat. Stadig flere butikker tar inn lokale produkter i sitt sortiment. I tillegg har det de siste årene vært en enorm vekst i direktesalg til forbruker, som Bondens Marked, gårdsbutikker og REKO-ringen. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i en årrekke vært pådriver for lokalmatproduksjon og -salg, og brakte REKO-konseptet til Norge gjennom prosjektet Matnyttig i 2017.
Framtidas lokalmat avhenger av politiske virkemidler
Mange lokalmatprodusenter har relativt små produksjoner og mange har seterdrift. For mange av disse bøndene er produksjonsmåte, god dyrevelferd og bærekraft svært viktig, og kostnaden ved produksjon av lokalmat er gjerne høyere enn ved vanlig jordbruksproduksjon. Å stimulere til lokalmatproduksjon, med de fordelene dette innebærer, som bosetting og verdiskaping i bygder over hele landet, avhenger derfor av politiske virkemidler.
De siste års sentralisering av samvirkebedriftene har ikke vært positiv for lokalmatproduksjonen. Avstanden mellom samvirkene og bonden har blitt stadig større. Mange lokale mattradisjoner og lokal matkultur blir i dag holdt i hevd av private meierier og slakterier. Samvirkebedriftene må desentraliseres på en måte som tar sikte på forvaltning av mattradisjoner, bevaring av ressursene på bygda og variert produksjon ut fra lokal kultur.
Les mer om markedsregulator og samvirke.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:
- Regelverket for småskala foredling av matråvarer må forenkles.
- Mattilsynet må håndtere regelverket likt over hele landet, og fungere som rådgivere og veiledere.
- Forbudet mot salg av upasteurisert melk må oppheves under bestemte vilkår.
- Investeringsmidler til gårdsforedlingsanlegg må økes.
- Lokalmatprodusenter må gis anledning til å nytte jordbruksfradraget.
- Omsetningsavgift på lokalmat må opphøre.
- Samvirkebedriftene må desentraliseres.