Hva er et samvirke?
Et samvirke er eid og styrt av brukerne i virksomheten. De bondeeide samvirkene er dermed eid og styrt av bøndene som leverer til samvirket. Formålet med samvirket er å fremme medlemmenes økonomiske eller yrkesmessige interesser, og for de bondeeide samvirkene betyr dette at bøndene står sammen om å få solgt og omsatt sine råvarer i markedet. Ved å organisere seg i samvirker, har bønder mer makt til å påvirke forsyningskjeden for matvarer.
Landbrukssamvirkene i Norge er organisert innenfor salg av råvarer, innkjøp, avl og bank/forsikring. Tre samvirker opererer som markedsregulator: Tine (meieri), Nortura (kjøtt) og Felleskjøpet (korn).
Samvirkene er markedsregulator
Markedsregulering skal sikre bonden stabile priser i tråd med jordbruksavtalen. I Norge er det jordbruksnæringen som har ansvaret for å gjennomføre reguleringen. Markedsregulatorene skal sørge for at markedet er i balanse, og foreslår og gjennomfører tiltak. Omsetningsrådet [link] har beslutningsmyndighet. Omsetningsrådet består av en rekke aktører, hvor landbruket har flertall, og finansieres av bonden gjennom en omsetningsavgift.
De tre markedsregulatorene Tine, Nortura og Felleskjøpet har mottaks- og forsyningsplikt.
Mottaksplikt betyr at samvirkene har plikt til å kjøpe bondens varer uavhengig av mengde, hvor ofte bonden leverer, markedssituasjon og distanse. Det betyr for eksempel at Tine henter melk fra storbonden i Trøndelag med 100 mjølkekyr og fra småbonden på setra med seks kyr, så lenge bonden har kvote. Mottaksplikt skaper forutsigbarhet for bonden og er en forutsetning for jordbruk over hele landet.
Forsyningsplikt betyr at samvirkene er pliktig til å fordele råvarene de henter rettferdig til alle aktører i markedet til lik pris. Denne plikten gjelder selv om samvirket har underdekning av råvaren til egen produksjon og salg.
Kritisk til utviklingen av samvirkene
Samvirket er viktig for norsk landbruk. Men samvirket et også underlagt samme rammevilkår som andre aktører i markedet og må samarbeide med aktører som har et helt annet perspektiv: billigst mulig pris. Dette har resultert i at samvirkeorganisasjonene har mottatt kritikk for å føre en politikk som stimulerer til færre og større bruk med færrest mulig hentepunkter.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:
- NBS skal arbeide på lag med samvirkene til beste for norsk jordbruk
- NBS skal være en pådriver for at samvirkene oppfyller sitt mandat.
- NBS skal bidra til å styrke samvirkenes rolle som markedsregulatorer og deres rolle i jordbrukspolitikken.
- Samvirkene skal kontinuerlig se etter optimale løsninger på anleggsstruktur, hvilket kan innebære desentralisering av denne og tildeling av nye oppgaver på lokale anlegg.
- Samvirkene må bidra til lik pris for alle ved å redusere bruken av puljetillegg og bonuser.
- Alle produksjoner i norsk jordbruk skal ha en markedsreguleringsordning. Samvirkene skal ha rollen som markedsregulator, med et uavhengig kontrollorgan i tillegg. Regelverket for markedsregulering må utformes slik at reguleringen blir mest mulig kostnadseffektiv.