Jordbruket i Norge har lang tradisjon for bruk av utmarksbeite og setring. Seterdrift innehar tilnærmet alle de verdiene både jordbruket og forbrukerne etterspør i matproduksjonen. Høy dyrevelferd, kulturlandskap, biologisk mangfold og lokalmatforedling er noen av verdiene seterdrift bidrar til å opprettholde og videreutvikle.
Fram til langt ut på 1900-talet var sommeren med utmarksbeiting og seterdrift viktig for melke- og kjøttproduksjon. Dette har lagt grunnlaget for den viktige kulturarven seterdrift representerer. Av både praktiske, økonomiske og politiske årsaker har dette endret seg, og bruken av utmarksbeite har gått sterkt tilbake.
Antallet aktive setre i Norge er kraftig redusert de siste hundre årene. I dag tar litt over 1000 bønder, tilsvarende 13 % av landets melkeprodusenter, med seg kyrne og geitene til seters om sommeren og melker dem der, enten på en enkeltseter eller en fellesseter. Det er en nedgang på 60 prosent siden årtusenskiftet. Resultatet er at verdifulle ressurser står ubrukt, og seterlandskapet gror igjen.
Det er kostbart og arbeidskrevende å drifte og vedlikeholde to produksjonsapparat i stedet for ett. Det trengs styrket virkemiddelbruk for å sikre at ikke flere slutter, at det blir attraktivt å videreføre seterdrift ved generasjonsskifte og at også nye brukere og setre kommer til.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag mener:
- Det må innføres et nasjonalt setertilskudd med differensierte satser som gir uttelling for lengden på seteroppholdet, antall og type dyr, og type seterdrift: levering av melk, foredling av melk, servering/åpen seter osv.
- Det må prioriteres investeringsmidler til opprusting og utvikling av seteranlegg. Dette inkluderer også infrastrukturtiltak som Innovasjon Norge i dag ikke støtter, for eksempel vei, vann og strøm.